En helt enestående storebror

Vet ikke om jeg kan fatte det helt. Jeg har ingen bror eller søster og har ikke erfart det innerste i søskenkjærlighet.
Likevel har jeg fått en enestående stor søskenflokk. Takket være en helt enestående storebror, en førstefødt, som ga meg en invitasjon uten like:
- Tro meg og det jeg har gjort for deg! Gjør det til ditt. Jeg gikk i døden for deg for at du skulle leve.
Han har gitt meg en enestående sjanse til å skifte status: Fra fortapt til et nytt liv med evighetsstempel.
Fordi han ikke resignerte da det røynet sånn på at svetten ble til blod:
- Mine fortapte søstre og brødre må reddes! Reddes fra evighetens dødsdom. Det får bare stå til.
Koste hva det koste vil. Dette må jeg gjennom. jeg tar støyten. Tar dødsdommen.
Ja, min bror gikk i døden for meg. Uten å vente på et troens ja fra meg. Ja, mer til. Ikke bare døde han i mitt sted. Min bror gjenoppsto også for min skyld. Død og ondskap måtte overvinnes.
Så derfor sto han der en gang for mange, mange år siden i en benkerad på Fossheim: - Tar du imot det jeg har gjort for deg, Vil du ha meg som en storebror? Tror du meg?
Mitt troens ja forløste et mirakel: Jesus ble min bror og Gud min far.
Født på ny! Større kan ikke kjærligheten bli.
Enebarnet har for alltid en søskenflokk jeg ikke kjenner enden på.
Dessuten, enebarn eller ikke:
Storebrorinvitasjonen står fortsatt ved lag. For mange, mange flere en meg.
Alle dem som tar imot... sier Skriften 

Ha en Herrens velsignet påske...

Lytt gjerne: Är det sant att Jesus är min broder... 

Med et Guds gen

Tygger på et par bibelvers. Først:  For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Gal. 3.26 Og: Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. Joh. 1.12  Oppfølgingen i vers 13 griper enda sterkere i meg: De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. 

Essensen i å blir født på ny: Gud griper inn og skaper noe helt nytt i meg. Johannes illustrerer ved å vise til hva som ellers skjer. Mann og kvinne trår til og blander sine livgivende gener.

Sammenligningen gir meg en spennede påminnelse: Gud har gitt av sine gener til meg.

Akkurat som min mor og min far ved sine gener ga meg evner og muligheter for beste anvendelse, har Gud for mitt liv i Ånden gitt av sine gener. Da ender jeg igjen opp med Ef. 5,1-2: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss....