Når jeg kommer bakpå...

Enestående godt for meg at Bibelen ikke er en bok om teoretisk teologi, men levd teologi. Historie på historie om levde liv med mange opp- og nedturer.
Slik gir Timoteus meg ofte en oppmuntring.
Plukket opp av Paulus under hans første misjonsreise (Ap.gj. 16). Snart en nær medarbeider. Til korinterne skriver Paulus: ...derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren. (1. Kor. 4.17) Timoteus var med på mye spennende, mye trosstyrkende.
Men kom bakpå da Paulus endte opp i fengsel i Rom. Uten at han ble glemt av Paulus. De hadde levd tett på hverandre. Paulus skriver: Jeg minnes dine tårer, og jeg lengter etter å få se deg igjen; det ville gjøre meg inderlig glad. Jeg glemmer ikke din oppriktige tro. (2.Tim 1.4)
Og så som om Paulus sier: Ikke bit deg fast nedturen. For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim. 1.7)
Sånn blir dette også - ja, ofte - Herrens personlige hilsen til meg når jeg deler noen tårer med han og er bakpå...

---

Blant mye et par viktige ting for forbønn: I morgen, fredag 17. har vi styremøte med mye å ta stilling til, mye som jeg håper vi snart kan fortelle om. Når ting er mer avklart.

Dessuten: Kommer i kontakt med en del nye personer. Spennende for oss om dette gir nye støttespillere. Dette ber vi om! 

for at....

To små ord har hengt ved meg de siste dagene: - for at. To små ord som står midt i mellom viktige anliggende. Både om det som allerede er fortalt og det som så kommer.
To for mange kjente bibelvers har nettopp disse små ordene for å fortelle en viktig sammenheng:

• For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, FOR AT hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Joh. 3.16
• Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham FOR AT vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom - Jesaja 53,5

Begge versene berører grunnfjellet i hvorfor jeg kan kalle meg en kristen. Kommer godt med i en hverdag med mye om ett og annet i det å leve som en kristen og hva kristendom er.
Med sine for at får jeg både en proklamasjon: frelse og fred og en begrunnelse: kjærlighet og hellighet.
FRELSE for meg fordi Guds hellighet hellighet absolutt ikke kan tåle min synd og meg som synder, men fordi det ikke stopper der. Kjærligheten får Jesus på banen.
FRED når alvoret i den ødelagte Gudsforbindelse virkelig uroer meg - og Jesus på banen virkelig betyr noe for meg.
Ja, FOR AT jeg ikke skulle gå fortapt, FOR AT jeg skal ha evig liv. FOR AT jeg skal ha fred.
Jesus tok på seg min dødelige konflikt med Guds hellighet. Fordi den Hellige også elsker.
Avgjørende også for deg?