Mål og strategi

I tre korte vers fra 2.Tim. 3 får jeg både mål og strategi for livet mitt som et Guds barn. Først målet: I rett stand utrustet til all god gjerning - eller som Paulus skriver: Slik skal det menneske som hører Gud til, settes i rett stand og bli rustet til all god gjerning. (v.17)
Så strategien - verktøyet for å nå målet: Alle skrifter som er inngitt av Gud, er også nyttige til å gi opplæring og tale til rette, hjelpe på rett vei og oppdra i rettferd. (v.16) Bruke skriften for alt det den er verdt.
Ja, også jeg trenger den påminnelsen som Paulus gir Timoteus: Helt fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, de som kan gi deg visdom som leder til frelse ved troen på Kristus Jesus. (v.15) At jeg virkelig tar til meg hva jeg alt jeg har hørt og lest gjennom et langt liv...

------------------------------------------------------------------------------

I dag ligger det meg på hjerte å nevne for forbønn en familie i Polen som lider under en far i 60-årene som ikke kan stoppe sitt alkoholmisbruk. I går krasjet han bilen. Kona er i ferd med å gi opp. Voksne sønner tror det er best at far og mor flytter fra hverandre...

Lumske angrep...

Er det flere enn meg som kan ta litt for lett på begrunnelsen for den heller kjente "kraftkatalogen" i Efeserne 6 - Guds fulle rustning? Paulus skriver ...så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep (v. 11). Dette blir ikke mindre alvorlig når jeg ser på synonymene til lumsk: durkdreven, forslagen, glatt, innful, listig, sleip, slu, svikefull, tresk, upålitelig, underfundig.
Som så ytterligere forsterkes av: For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. (v.12) Tar jeg dette inn over meg, skjønner jeg mer det opplagte i å Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning (v.10) Dessuten et behov for kjenne mine svakheter, hvor det er ekstra behov for rustning. Ja: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker... (Salme 139.23)

------------------------------------------------------------------------------------

Piotr i Misjon Nytt Håp i Lodz ber om forbønn for en kvinne som har tatt kontakt. Hun er rammet av ALS, en nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen.   

  

Tiden løper

Timoteus fikk noen klare påminnelser fra Paulus - som: Ta vare på ditt oppdrag så det holdes rent og uangripelig helt til vår Herre Jesus Kristus kommer i herlighet (1.Tim. 6.14) og: Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. (2.Tim 3.1-4)  Jeg leser dette omtrent 2000 år senere enn Timoteus. Tiden løper. Relevansen i virkelighetsbeskrivelsen er sterk. Så da blir påminnelsen om å ta vare på og holde rent og uangripelig også svært sterk. Være beredt!

Å elske...

Ser ut som om jeg trenger ytterligere en lekse om å elske. I dag har jeg igjen møtt: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. (Joh. 15.12-13) Søndag hørte jeg en preken som bl.a berørte: Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. (Gal. 5.22-23) Predikantens poeng var - høyst berettiget: Dette fungerer kun i fellesskap med andre. Mens en bokomtale påpeker: Begynnelsen til å elske mine medmennesker er å elske Gud. Svare hans kjærlighet til meg. Ja, som det også står: Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. (5.Mos. 6.4) For: - Kan jeg elske Herren uten å elske menneskene rundt meg?

---------------------------------------------------------------------------

En ung kvinne i nettverket vårt trenger forbønn. Gravid i sjuende måned og nå innlagt på sykehus med blodpropp i den ene lunga...

Nyttig til alt...

...men gudsfrykten er nyttig til alt. (1.Tim. 4.8) Med dette enkle uttrykket får Paulus fortalt meg at alt i livet mitt vedkommer Herren. Som han også sier: ...vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. (2.Kor. 10.5)  Verken "alt" eller "hver" har prutningsmon. Alt er alt.
Tar jeg dette til meg, så er det heller ikke så mye å innvende til: Øv deg heller i gudsfrykt. (1.Tim. 4.7) Paulus sier ikke at jeg skal neglisjere andre tiltak til forbedering. Han skriver: For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt. Så derfor blir dette en påminnelse om å prioritere. Om å begynne i rett ende. Om å få på plass det grunnleggende...

----------------------------------------------------------------------------------

Igjen nevner jeg for forbønn ektepar som strever sterkt med vanskelige relasjoner til deler av mannens familie.   

Velsignelsens såle

Forleden dag fikk jeg et armbånd i posten fra en god venn i Polen - med denne gode påskriften: Herren velsigne deg og bevare deg! (4.Mos. 6.24) Likevel. Som ofte, svært velkjente ord utfordrer meg. Ja, hva innebærer Herrens velsignelse for meg? Starter her: ...han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus har han utvalgt oss ...til å få barnekår. ... I ham har vi forløsningen. ... I ham har vi også fått del i arven. ... I ham er dere også kommet til tro. ... I ham er dere merket med et segl, Den Hellige Ånd  
Eller se hele Efeserne 1.3-14  Velsignelsens såle.

----------------------------------------------------------------------------------

Nettopp lagt ut denne saken på nabobloggen:  368 nyhetsbrev på vei ut. Vi ber om at budskapet i nyhetsbrevet berører. Ja, at dette bidrar til å gi Trygt Ly de ressursene vi trenger 

   

Huske på

Mens jeg jobber med neste, postlagte nyhetsbrev, møter jeg et kort vers som biter seg fast. Første del lyder slik: Vi skulle bare huske på de fattige… (Gal. 2.10) En understrekning Paulus får på veien ut fra hans Jerusalemmøte med de andre apostlene. Se Galaterne 2.
Som jeg skriver i nyhetsbrevet: Så er det bare å håpe at jeg/vi også kan si som Paulus - andre del av vers 10: … og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.
Ja, se også Når Bibelen fanger situasjonen

-----------------------------------------------------------------

For oss i Trygt Ly er dette å lage nyhetsbrev alltid en utfordring... Vi ser de vi vil hjelpe. Vi trenger mer ressurser. Som må formidles godt og riktig... Ledet av ånden. Så da trenger vi forbønn...

Synlige veksttegn?

Kanskje noe synes det blir vel mange spørsmål fra min side. Det får stå seg. Jeg kommer ikke utenom spørsmål nå jeg leser Skriften. Først og fremst til meg selv. Som i dag. Da jeg bl.a. les disse versene: Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Det er bare hva rett er,  for troen vokser stadig hos dere, og den innbyrdes kjærlighet blir større hos hver og en av dere. (2.Tess. 1.3)
Så da må jeg spørre: Vokser troen hos meg, hos de jeg har trosfellesskap med? Går det samme vei med den innbyrdes kjærligheten? Synlige veksttegn?
Kan de som er berettiget, si det slik: Derfor kan vi med stolthet tale om dere i de andre Guds menigheter på grunn  av den utholdenhet og tro dere viser... v.4)

Fremskritt

Tre meldinger til Tessalonikerne har fulgt meg gjennom helga - alle fra 1.Tess 4 og 5: ...Like fullt formaner vi dere, brødre, til å gjøre enda større fremskritt. (4.10), ...Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (4.1) og ...Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre... (5.11)
Først: Vil jeg ta dette til meg? Berører dette meg? Dernest er jeg fascintert av balansegangen til Paulus, balansegangen mellom å oppmuntre og utfordre: 4.1 begynner slik: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede... 4.10: Og dere viser denne kjærlighet mot alle brødrene i hele Makedonia. Mens 5.11 avslutter slik: ...som dere også gjør.  
Er jeg der? Er det en lengsel i meg, et ønske om at dette skal kunne sies om de fellesskap hører hjemme i?

----------------------------------------------------------------------------------

Tidligere har jeg fortalt om en kvinne som strever med både fysisk og psykisk sykdom og derfor strever sterkt med livslysten. Etter en bedre periode er det igjen svært vanskelig. Nye meldinger om en mulig, alvorlig fysisk sykdom gjør at livslysten går i svart. Stor behov for forbønn...

Bry seg...

Hva tenker jeg om mine kristne søstre og brødre? Hvor viktige er de for meg? Hvor sterkt bryr det meg at hver enkelt kan stå ukladerlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige (3.13) Spørmålene står der etter å ha lest 1.Tess. 2.17-3.13.
Litt lenger opp skriver Paulus: ... jeg holdt det ikke ut lenger. Jeg måtte vite hvordan det sto til med deres tro (3.5) Fordi: ...om fristeren hadde klart å friste dere (3.5) Så derfor ble Timoteus sendt avgårde. Tilbake kunne han fortelle: ...om deres tro og kjærlighet, ... at dere stadig med glede tenker på oss, ...at dere lengter etter å se oss (v.6) Slik kan dette å bry seg også bli et samspill til felles glede og styrke...

--------------------------------------------------------------------------------

I mange år hadde Krystyna og jeg et nært forhold til International Baptist Church i Sandvika. I dag begraves en av de mest trofaste medlemmene, Nils Hetland, som brått døde for en god uke siden. Så derfor ber vi i dag spesielt for kona Derry...

Tro, håp og kjærlighet

For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet, skriver Paulus til menigheten i Tessalonika. (1.Tess. 1.3)
Slik gir han meg også et konkret innhold i et annet svært velkjent vers: Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (1.Kor.13.13)

Hvorfor?

I dag har Jesus gitt meg en påminnelse om frimodighet, om mot og vilje til å ta føringen når kritiske spørsmål om tro og kristendom reises. Være på hugget. Vurdere stemingen. Returnere med det alltid utfordrende "Hvorfor". Påminnelsen har jeg fra Markus 2.1-12 og Jesu helbredelse av en lam mann. Han som ble firt ned gjennom en åpning i taket. Som fascinerte Jesus: Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.» Og provoserte fariseerne med Jesu ord om tilgivelse av synd.
Jesus gikk - som han kunne - rett inn i de kritiske holdningene:  Hvorfor har dere slike tanker? (v.9) Om vi må forholde oss til ord og holdninger framfor å lese tanker, er det like god grunn til å spørre hvorfor...

-------------------------------------------------------------------------

Gledesmelding fra Lodz: Førstemann har fått jobb Om jobbsøkingsklubben i Lodzsenteret...

Så hvordan?

En omgang til for meg med et av imperativene i Kolosserne 3. Denne gangen: La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. (v.15) Eller som Jesus selv sier: La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere... (Joh. 14.27 i snudd rekkefølge) 
Så hvordan når ufreden herjer i hjerte? Jeg ser en nøkkel i ...da dere ble ett legeme og De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. (1.Kor. 12.22)
1) At jeg tross min ufred og svakhet har en plass på Kristi legeme 2) At jeg står i et samspill med resten av legemet. Jeg kan trekke veksler på fellesskapets styrke fordi: Men fra ham (Kristus) utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd. (Kol. 2.19)

Verdigrunnlaget

Hvordan kunne summere sammen dette velkjente - og så utfordrende verset:
Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham. v.17 fra Kol.3.1-17
Stikkordet mitt blir verdigrunnlag. Denne kompromisløse plattforma jeg har for mitt hverdagsliv.
Hvorfor: Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham, v.12

-------------------------------------------------------------------------

Vel tilbake til Trygt Ly-basen i Hurdal. Takk for forbønn mens vi har vært i Polen.

Se også Tilbake til Hurdalhøsten...

Når Jesus overrisler

I går skrev jeg om - og ble grepet av: La min lære risle som regn. I dag har jeg fått en kjærlig korreksjon av hva som ligger i "lære": La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! (Joh.14.1) Velkjente ord. Men like fullt for meg i dag en så god opplevelse av hvordan Jesus der og da overrisler meg med sin omsorg når jeg kaver med noen ting som ikke kommer helt på plass og merker hvordan stresset tar meg. Som han begynner, så avslutter han: Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet (v.27) Midt i mellom er det viktige ord om hvordan relasjonen til Jesus blir sterk Joh. 14.1-27

-----------------------------------------------------------------------------

Starter hjemturen fra Polen i morgen...

Risle som regn

Ble sittende i dag tidlig "å grunne på" - ja, reflektere, gå inn i dybden på noen få poetisk vakre ord. Poeten Moses beskriver det som alltid må være et ønske når jeg setter meg ned for å lese Guds ord, høre Guds ord:
La min lære risle som regn,
min tale dryppe som dugg,
som regnskurer på det grønne gress,
som regndråper over det som gror.
(5. Mos. 32.2)

Lesten

Når jeg i går skrev om Øyne som stråler? og konflikt som tar bort glansen, så blir det sterkt i dag å møte Filipperne 1.27 - 2.11 - Kjemp for evangeliet med Kristi sinnelag. 
Spesielt fordi jeg ikke kommer utenom å måtte bidra til at denne konflikten løses opp. Som bare kan ende godt om jeg selv først tar sterkt inn over meg resepten til Paulus: Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.  Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres. (2.3-4) Jeg ser en lest her: ...holder stand i én Ånd (1.27) og Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden... (2.1) Dessuten den føringen Hebrerne 12.1-2 har: Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Dette blir moro...

Øyne som stråler?

Hvilket åsyn har jeg? Hvilket signal gir øynene mine? En bit av Salme 19.9 utfordrer meg: Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle. Ser en nær sammenheng med Joh. 13.34-35 - Jesu avskjedspreken til disiplene: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler. Eller som jeg berørte i går: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss (Ef.5.2) Taler sterkt til meg fordi jeg i går møtte mennesker i konflikt - og ble konfrontert med hvordan dette påvirker. Det var ikke øyne som strålte. Et par vers før skriver David om sola: Fra den ene himmelrand går den ut og gjør sin rundgang til den andre; ingen ting er skjult for dens glød. (v.7) At øynene mine som solen har en påvirkende, kjærlighetens glød...  
------------------------------------------------------------------------------

Uten anledning til å gå i detaljer, har jeg en utfordring i å hjelpe noen som ikke kan samarbeide godt til å bli glad i hverandre og jobbe godt sammen. 

Trenger forbønn. 

Anvende utrustningen

Trenger å se bibelvers i en større sammenheng. Denne gangen hvordan Paulus har komponert deler av Efeserbrevet, Efeserne 3.14 - 6.20. Denne spennende balansen mellom Herrens utrustning og anvendelse av utrustningen. At jeg må gjøre valg, ta beslutninger.
Først: Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. (3.16-17)
Deretter: Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. (4.1) Og: Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn... (4.17) Ja, også: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.  Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss... (5.1-2) For så å avslutte hvor han begynte: Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! (6.14). Som en sandwich.

-----------------------------------------------------------------------------

Vi er fortsatt i Janowice, sørvest i Polen. Følge med på nyhetsbloggen "I ly..." eller hele Ligger meg på hjertet...

Til gudstjeneste - hva så?

Hva venter jeg når jeg snart begir meg til gudsjeneste? Skriver i lys av hva Jesus sier - beretningen i Mark 2.23-3.19: Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbatens skyld. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten. (2.27-28) Jesus ønsker å ha føringen når vi har søndag, når vi har gudstjeneste. Varhet for Åndens veiledning. Hans berøring. Hans svar på menneskers nød.
Han helbredet: ...og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk. (3.5) Slik provoserte han også hva som der og da hva politisk korrekt. Mer enn det. Han ville ikke begrense seg av omgivelsenes oppfatning og fant seg en ny "plattform": Jesus drog ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. (3.8)
Og: Han avsluttet med å sende displene ut i tjeneste: Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. (3.14).

---------------------------------------------------------------------

Krystyna sliter fortsatt med sin reiseforkjølelse...