En omgang til for meg med et av imperativene i Kolosserne 3. Denne gangen: La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. (v.15) Eller som Jesus selv sier: La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere... (Joh. 14.27 i snudd rekkefølge)
Så hvordan når ufreden herjer i hjerte? Jeg ser en nøkkel i ...da dere ble ett legeme og De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. (1.Kor. 12.22)
1) At jeg tross min ufred og svakhet har en plass på Kristi legeme 2) At jeg står i et samspill med resten av legemet. Jeg kan trekke veksler på fellesskapets styrke fordi: Men fra ham (Kristus) utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd. (Kol. 2.19)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar