Roper jeg...

Hvor stort er engasjement i meg når jeg snakker med Herren? Er den emosjonelle biten i meg i bevegelse? Hvor mye er jeg berørt... Intens? Spørsmålene kom da jeg les beretningen om Elia da han ba for den døende sønnen til enken i Sarepta. Elia sparte ikke på følelsene. Han ropte til Herren. 100 prosent engasjert i en fortvilt bønn om hjelp til Herren.
Han er ikke alene om å rope til Herren. 61 bibelvers forteller om å rope til Herren.
Sagt litt annerledes: Stikker det helt ned i bunnen av meg, det jeg gjerne vil bringer fram for Herren i bønn? Sånn at jeg blir intens, slipper meg løs som et sjelens rop?
At Herren ikke trenger tvile på mitt engasjement...

Kongebok 17,17-24

---

Også noe å be for: Kall og glød når Evangliesenterleder Trond drar til Polen



Kirkevekst....

...hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. Er det vi gjør når det er tynt i rekkene på søndagstjenesten, eller opplever det åndelig tørt og fattig? Finner fram til de som står på samfunnets sidespor, som savner et velkommen, som sitter alene? Eller motsatt: ...jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.
Bevar meg for å bli hovmodig, men kommer ikke utenom at kirkevekst ikke nødvendigvis trenger mange velformulerte betraktninger og strateginotater...
Når denne gjengen kommer og blir grepet evangeliets frigjørende kraft smitter det. Kraftig!

Lukas 14,15-24 Matteus 25,34-40

---

For forbønn: Mål: At flokken av trofaste støttespillere vokser fra 130 til 300

Øse ut... Inderlig medfølelse...

Nettopp nå berørt av hvordan bibelord gir fortrøstende samspill. Først at jeg kan øse ut alt av bekymring, alt som tærer. Gi det til Herren slik Salme 102 beskriver. Liker bildet. Som jeg kan bruke et par av de rause øsene vi fant i gamlehjemskjøkkenet på Mjølnerhaugen - Trygt Ly-basen i Hurdal for å ta ut av hjertet alt tynger. Rubbel og bit.
Dernest en beskrivelse av Jesus som går igjen da han vandret rundt. Han fikk inderlig medfølelse av mennesker i nød. Eller som vi ofte sier: Sterkt berørt.
Når jeg kan øse ut det som bekymrer og vet at dette møtes av inderlig medfølelse, blir sammenfatningen kort og sterkt: Jeg har håp...

---

Flere utfordringer for forbønn hos Trygt Ly:

Nye som vil bli en del av Trygt Ly-styret?  

Synd...

Ser at jeg trenger enda en påminnelse om hva synd først og fremst er når jeg leser: Den som synder, bryter loven... (1. Joh. 3,4) Fortsatt litt henger det i meg hva jeg har med fra mine første år som barn, mine førets års som kristen tenåring om synd: Ikke det, ikke det, ikke det. Lange legalistiske syndekataloger.
Derfor pendelen har svingt helt motsatt, at vi nå nesten ikke vil ta i ordet synd? Ja, også fordi vi for sjelden fikk med, får med fortsettelsen til Johannes som han har med seg fra den siste kvelden med Jesus - og som han pensler ut i kapitlet over? Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.  (Joh. 13,34) Når dybden i dette trenger inn og jeg ser at det å svikte her, er syndens alvor, blir synd ikke noe å ta lett på, eller gå utenom...

---    

Pris Herren!

Hurra for giverne våre! Januarrekord!

På lager...?

Hva gjør jeg med Ånden? Hvilken plass har Ånden i livet mitt, i hverdagslivet mitt? Spørsmålene triller ut inspirert av et velkjent passus om Ånden som også forteller meg at jeg hele tiden må gjøre mine valg. Vanskelig å forstå nettopp dette konklusjonen annerledes: Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden. 
Den forteller meg to ting: At mitt ja til Jesus gir meg Ånden. Født på ny! Men også at det ene valget trenger sin oppfølging av et neste. Ja, om jeg skulle si det slik: Slippe Ånden fri, la den få spille ut, bli anfører, få gjøre sitt arbeid i meg. Den kommer ikke lenger enn jeg vil.
Men om jeg ser meg om, kan det også se ut som om vi av til fristes til å sette på lager. At Ånden vi har fått, ikke får komme i arbeid... Sørgmodig.

Fra Gal. 5,16-26 - spesielt v.25 Dessuten Romerne 8,1-17

---

Vi har noen utfordringer for 2014 som trenger forbønn. Her er en: Hva blir neste etter Mjølnerhaugen?