Valg av driftsoperatør...

Når jeg leser: Pas på dine tanker og motiver, for det er dem, der former dit liv (fra Dansk hverdagsbibel) og så går til samme vers i bibel.no: Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspråkene 4,23) slår det meg at det vakre og mer abstrakte kan skygge over mening og intensjon.
At hele min livsholdning bestemmes av min tankeverden og livsvisjon, mine motiver og mitt valg, bevisst, eller ubevisst, av sinnets drivkraft. Eller for å bli i hjertebildet: At sinnet mitt har sitt hjertesenter like avgjørende som blodpumpa for kroppen. Bare med den avgjørende forskjell jeg kan velge driftsoperatør. Hva jeg innerst inne velger å tro på. Som kan være svært avgjørende: Hvis du ærligt kan sige: »Jesus er herre i mit liv«, og hvis du i dit hjerte tror på, at Gud oprejste Jesus fra de døde, så får du det evige liv. (Igjen Dansk hverdagsbibel - Rom. 10,9)

---

Sammen ser vi-engasjementet vår har etablert et spennende kontaktpunkt. Kan bli av stor betydning om vi lykkes vel i føre dette videre: Forstørrende TV til evangelisk teologifakultet i Wroclaw

Tett opptil...

Finner meg sånn igjen i det spennet jeg ofte finner hos salmeforfatter David. Denne spenningen mellom et nytt liv i Herrens trygghet og restene av det gamle som har uroen i seg. Denne gangen via Salme 27. Starter med troens trygghet: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte? Herren er et vern om mitt liv, hvem skal jeg da skjelve for? (v.1) Noen vers senere slår Davids stress igjennom: Skjul ikke ditt ansikt for meg! Vis ikke din tjener bort i harme... Slipp meg ikke og forlat meg ikke... (v.9)
Så hvordan kan tryggheten få overtaket? Finner ikke bedre svar enn: Jeg har bedt Herren om én ting, og det er mit højeste ønske: at få lov at leve i hans nærhed livet igennem. Essensen av vers 4: Én ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig: at jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager. Umulig å ikke bli påvirket om jeg lever tett opptil Herren... Leve i oppfordringen fra Jakob: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere (Jakob 4,6) 

---
Moro! Takk for forbønn... Bare fortsett...

På vei mot et krafttak... 
 

Jesusmann i alt og ett...

Har jeg det som Paulus når det gjelder rykte og omdømme? Enkelt, tydelig og utfordrende fra han: Derfor setter vi vår ære i å være ham til glede. (2.Kor. 5,9) Ingen tvil om hvem "ham" er. Herren selv. Heller ingen tvil om hvorfor: For Kristi kjærlighet tvinger oss. (v.14)
Utgangspunktet er denne erkjennelsen: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere; og blant dem er jeg den største. (1.Tim. 1,15)
Kristenforfølgeren hadde sin sjelsettende opplevelse på veien til Damaskus. Dramatisk omvendelse. Merket han for resten av livet. Ble en Jesusmann i alt og ett. Hører noe av det samme i møte med tidligere rusmisbrukere. Dramatisk omvendelse og dramatisk opplevelse av åndskraft. Ny livsstart.
I bakhodet har jeg den malmfulle lovsangen fra gutta på Misjon Nytt Håp-senteret i polske Janowice. 
For meg en hjelp til å komme nærmere hva Paulus har på hjertet...

---

- Be for meg, sier Robert. Se Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...  På fredag begir han seg til Warszawa for en viktig undersøkelse og kanskje en operasjon.  Robert medgir gjerne at dette er mer enn spennende. Går det bra, eller blir det svart?

Om det høres helt vilt ut...

- Måtte være som om brødet hele tiden vokser mellom fingrene mine. At det stadig blir mer i stedet for mindre. Prøver å se for meg hvordan det hadde vært å være en av de 12 disiplene da Jesus og disiplene bespiste 5000 med fem brød og to fisker - og fikk det til. (Lukas 9,10-17) Så skikkelig at det var en matkurv til overs for hver av disiplene.
Hva som hender når Jesus slipper til med sin vilje og sin velsignelse.
Tror jeg også hadde hatt - som disiplene - et "Jammen" da Jesus myndig bad dem sette i gang.
Men håper også at jeg - igjen som disiplene - hadde hatt så sterk nærkontakt med Jesus at jeg ville gjort som han sa. Uansett om det hørtes helt vilt ut... Ikke bare da, men nå.
Det er da troens tillit har sin prøve...

---

Alltid spennende å drive innsamling... Nettopp nå kunne jeg ikke unngå å gripe fatt i en ekstra utfordring: Tjuvpakk stjal sjokoladen og ødela julekakelageret i Bielawa - vi vil hjelpe... Også noe å be for...

Hvem legger føringen?

Leser igjen Pinsedagsberetningen i Ap.gj. 2. Tenker meg så langt jeg kan inn i situasjonen: At jeg da var i Jerusalem og opplevde. Tar så med meg det jeg klarer å forestille meg. Skjønner at det var ganske heftig. Jerusalem ble satt på hodet. Mange mente at disippelflokken hadde tatt godt for seg av mye sterkt. Men, nei, et helt andre stimuli. Et første møte med Ånden i aksjon og flying start for verdens første, kristne menighet. Siden ingen la bånd på Ånden. Ingen kunne.
Tilbake i en nærværende kristenhverdag kommer jeg ikke utenom spørsmålet: Hvem legger føringer og rammer? Vi eller Ånden? I all fall er det ikke alt for ofte at vi rennes ned av folk rundt oss som spør: - Hva er dette for noe? (v.12)

---
Fortsatt i Polen. I Lódz - storbyen midt i landet. Bl.a. jobbet med siste utgave av I Ly... I Ly laget og sendt fra Polen. Alltid spennende å sende ut en ny nyhetsbulleteng. Om responsen kommer... Vi er igjen litt etter fjoråret i gaveinngang... Noe å be for...

Som en god bonde?

Har jeg det som en god bonde? Lengselen etter best mulig avling? At det Herren sår i meg gir mest mulig igjen? Spørsmålene kommer når jeg igjen leser Matteus 13. Blir opptatt av det spennende samspillet mellom min tilberedning av såbedet og det Herren sår i meg. At minst mulig i livet mitt hemmer veksten Gud vil gi, slik Paulus skriver i 1. Kor 3,6
Matteus 13 forteller også om farene for ødelagt vekst. At ugras slår rot. Bonden gjør sitt for å hindre ugras. Både at kornet får best mulig vekstvilkår. God jordberedning, bra med gjødsel og det nødvendige som dreper ugraset.
Herren har også sitt å by på, om jeg vil vekst: Bli fylt av Ånden. Få overraskelser i resepten: Rikelig rom for Kristi ord, velbrukt Bibel. (Kol. 3,16) Ta i bruk alt hva Herren har av vekststimuli. Dernest som Ef. 6 konkluderer: Be alltid i Ånden!

---

Tenker også på vekst i Trygt Ly-arbeidet. At vi gjennom engasjementet i Polen har et godt såbed for Åndens virke blant rusmisbrukere og hjemløse som synshemmede. Ja, også at vi har ressurser. Nå har vi 125 givere. Drømmer og ber om at det om et års tid kan være 300. 

Sikringskost...

Bruker ofte å si: Får jeg godt brød, trenger ikke noe annet. En slående parallell når Jesus har sin brødleksjon på stranda ved Kapernaum - Joh. 6. Som godt brød er basisen for mitt fysiske livsopphold er Jesus som brød for mitt åndelige jeg: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. (v.35)
Kan det sies så enkelt: Å tro er å fortære? Forstått rett: Som å ta det til seg med hud og hård. Ta det helt til seg. La Jesus bli til min livsavgjørende åndelige næring.
Litt senere i kapitlet bekreftes dette tydelig: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. (v.53)
Kort sammenfattet: Tro og ta imot syndenes forlatelse... Da er livet sikret

---

Godt å være på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp. Moro å se hvordan gutta har arbeidsglede. Mye å takke Herren for...

Se 200 pannekaker i dag 

Ikke alltid suksess...

Fikk en sterk påminnelse i går. En oppfølging hva jeg skrev om Klar for å bli et vitnesbyrd?  Der skriver jeg om to suksesshistorier. Om den blinde som ble helbredet og Lasarus som fikk livet tilbake. Da jeg i går delte denne refleksjonen i pinsekirka i Jelenia Gora, var det som om jeg fikk en Åndens påminnelse om det ikke alltid ender med suksess - via beretningen Stefanus (Ap.gj. 6 - 7) Det begynner med suksess: Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. (kap 6, v.8) Men ender helt annerledes: ...alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. (kap 7, 57-58) For Stefanus ble det å åpenbare Gudsnærværet, å bli et vitnesbyrd, å miste livet... Som han avsluttet slik:  «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» (v.59-60)

---

For to måneder siden fortalte jeg om Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Fortsatt er han uten avklaring... - Be for meg, sier Robert.

Hver dag...

Hva har jeg på hjerte i dag? Eller sagt litt annerledes: Hvordan presenterer jeg meg selv, hva har jeg har å si til omgivelsene mine, menneskene rundt meg? Spørsmålene sparkes i gang av i hverdagsutgaven av Salme 96: Fortell om Herrens frelse hver eneste dag.
Fortell blir for meg mye nærere og direkte enn "...forkynn fra dag til dag". Da er det ikke langt til Luk. 6,45: ...For det som hjertet er fullt av, taler munnen.
Dermed sier jeg ikke at jeg skal være en vedvarende predikant. Men mer om hva grunnholdningene min er. Det som ligger i bunnen av hjertet mitt. Basisprogrammet for tanker og ord.
Ligger det der en begeistring og takknemmelighet, ja, ikke minst en kjærlighet til Herren, blir det sannsynligvis som Salme 96: Syng for Herren, pris hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant folkeslag om hans herlighet, blant alle folk om hans under!

--- 

Mye å takke for! Denne historien: Interiørdesigner Oksana får mye ut av lite... forteller hvordan senteret til Trygt Ly-partner Misjon Nytt Håp forvalter det de får...

...utenfor det gode selskap?

Vet at jeg sitter i glasshus, men frister meg likevel frampå med et spørsmål, like mye til meg selv som andre rundt meg: - Hvor mye ligger det i oss å oppsøke mennesker på livets skyggeside?
Spørsmålet kommer etter igjen å ha lest om den fortapte sønnen (Lukas 15) og andre beretninger om Jesus blant tollere og syndere. Kan ikke skjønne annet enn at det lå i hjerterota til Jesus å oppsøkte de, de veletablerte så ned på, de som følte seg utenfor det gode selskap. Gjerne slik at det provoserte "The establishment"
Preges dagens gjennomsnittlige menighet av et tilsvarende og oppsøkende engasjement? Henter vi inn de som har gått på en smell, tråkka utfor, eller ser beskjemmet ned når de vellykkede nærmer seg. Ja, også slik at vi ikke bryr oss om noen i kretsen rundt oss rynker på nesa over å få inn i felleskapet noen uten etablert dresskode?

---
Igjen grunn til stor glede:
Fyrbøtter Adam i Janowice får ny fyrkjel
Pris Herren! 

Klar for å bli et vitnesbyrd?

Er jeg berett til akseptere at hva som kan skje meg, skjer fordi dette kan åpenbare hva Gud er i stand til... Eller som Jesus sa da meldingen om Lasarus' alvorlige sykdom kom: den skal vise Guds Sønns herlighet. (Joh. 11,4) Enda tydeligere var beskjeden da Jesus møtte en blind mann og spørsmål kom om blindheten skyldes forelderens synd: Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham (Joh 9,4) Både Lasarus og den blinde mannen ble levende vitnesbyrd om Herrens nærvær, evne og makt.
Rundt meg nettopp nå har kø av vitnesbyrd om Herren "in action". Er på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp i Polen. Gutter satt fri fra rus. Guttas lovsang går inn i margen av meg. Umulig å ikke bli berørt. Umulig å ikke bli med i lovprisningen av Herren.
Sagt annerledes: Uten Herrens nærvær i livets bratte bakker - og hans inngripen, vil kristendom bli tørr teori... Om vi enn må leve med spørsmål om Herrens utvalg for inngripen og helbredelse...

---

Fortsatt på Misjon Nytt Håp-senteret i Janowice Wielkie nær Jelenia Gora sørvest i Polen.
Et godt sted å være...
Møter også andre i Trygt Ly-nettverket i Polen. Se Når kunnskapen sitter...    

 

Vil jeg tro...

Kan ikke legge i fra meg utfordringen i å strekke tankene. Prøve å gripe dypere i hva Jesus legger i: Jeg er...  (Joh. 8.24) Fordi han i dette verset utfordrer. Ja, ganske realt, ganske alvorlig: For hvis dere ikke tror at Jeg er, skal dere dø i deres synder.
Hva Jesus sier om seg selv i Joh. 10.30: Jeg og Faderen er ett., og hva Moses fikk beskjed om å si til sitt folk binder dette sammen: "Jeg Er" har sendt meg til dere (2. Mos. 3.14)
For Moses ble dette navnet på oppdragsgiveren, hans referanse da oppgaven kom til han om å lede frigjøringen fra egypterne. Jesus drar det lenger: Frigjøring fra død. Evig død.
Begge gangene utfordres troen: At det er han som er uten opprinnelse og uten ende, som står bak alt, som bare er, som vil handle, som vil frelse, som vil redde... Hadde ikke folket trodd Moses og oppdragsgiveren, hadde de gått til grunne i Egypt. Betviler jeg "Jeg er" går også jeg til grunne. Da er evighetsperspektivet mitt tapt. 

---

Takk for forbønn...

For lengst framme i Polen - se Mye som får smilet vidt opp...