Fikk en sterk påminnelse i går. En oppfølging hva jeg skrev om
Klar for å bli et vitnesbyrd? Der skriver jeg om to suksesshistorier. Om den blinde som ble helbredet og Lasarus som fikk livet tilbake. Da jeg i går delte denne refleksjonen i pinsekirka i Jelenia Gora, var det som om jeg fikk en Åndens påminnelse om det ikke alltid ender med suksess - via beretningen Stefanus (
Ap.gj. 6 - 7) Det begynner med suksess:
Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket. (kap 6, v.8) Men ender helt annerledes: ...alle som en stormet de mot ham. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. (kap 7, 57-58) For Stefanus ble det å åpenbare Gudsnærværet, å bli et vitnesbyrd, å miste livet... Som han avsluttet slik: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» (v.59-60)
---
Fortsatt er han uten avklaring... - Be for meg, sier Robert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar