Behage... / Robert

Noen av dere synes kanskje jeg blir litt ensidig. Kanskje dette også avdekker noe hos meg selv. Det får stå sin prøve.

Blir ikke ferdig med "å behage". Om Enok står det: han behaget Gud (Heb,11.5). Han vandret med Herren, står det i 1.Mosebok 5.

Gud erfarte hans kjærlighet. Sagt med nytestamentlig språkbruk: Han vandret i Ånden.

Som slettes ikke betyr åndelig snobberi eller føleri. Jesus viser oss hva det betyr i Matteus 25. Respons som behager når: Jeg var sulten..., jeg var tørst..., jeg var fremmed..., jeg var uten klær..., jeg var syk..., jeg var i fengsel...

----------------

Forbønn

.

Robert

For noen dager skrev jeg om synshemmede Robert - vår fremste synskontakt.
Som nå ikke bare har et svært dårlig syn. Nå sliter han med en kraftig øreinfeksjon.

Den var i ferd med å ta hørselen hans.

Det går noe bedre, men det er vanskelig å finne medisin som leger han helt. Kanskje har han etterhvert brukt for mye antibiotika

Dette bekymrer Robert sterkt.

Lovpriser Herren / For forbønn...

Har i dag reflektert mye rundt tro fordi mine to daglige inspirasjonskilder, Our Daily Bread og Oswald Chambers, befatter seg med Hebrerne 11 og det å tro.

Et uttrykk for dette hører vi ofte i forbindelse med prisutdelinger: Vinnerne takker bestemte personer fordi de trodde på dem og tok dem på alvor.

Det samme kan sies om de mange som nevnes i Heb. 11. De tok Gud på alvor. Som er helt avgjørende.

Vers 8 har en konklusjon: Uten tro er det umulig å behage Gud.

Samme uttrykket med andre ord finner jeg i Salme 20,8: Andre stoler på vogner og hester, men vi lovpriser Herren vår Guds navn.

Sagt med andre ord: Framfor oss selv og egne ressurser, setter vi vår lit til Herren og begynner der!

--------------

For forbønn:

.

Polenteamet kommer

Neste uke preges sterkt av Polenteamets besøk. Først av alt håper vi at teamet med sitt program - se http://www.trygtly.no/subpage97.html - kan berøre de som hører, at folket venner trosstyrket hjem og fortsetter å lovprise Herren!Dessuten ikke minst at mange finner veien til konsertene og gudstjenestene hvor teamet deltar.

Dernest at vi kan håndtere alt det praktiske - og økonomiske. At påløpte utgifter dekkes og rikelig med midler kommer inn til beste for engasjementet i Polen.

Stor takk til menighetene som vel tar imot oss!

...

Nyhetsbrev sendt ut

Neste utgave av nyhetsbrevet er på vei ut. Noen har allerede mottatt. 320 brev har gått ut med håp om sterk respons. Vi trenger mer enn 30.000 kroner for november og desember - siden vi ligger litt etter for forrige runde. Har fått inn ca 22.000, mens vi trengte 30.000 kroner.

...

Driftsøkonomien vår

Vi ligger også etter for den delen av Trygt Ly-økonomien som skal dekke driftskostnadene vår... Å forene engasjert journalistvirke som står for mye av inntektene med nødvendige Polenturer og teambesøkforberedelser er ikke det enkleste. Rimelig raskt trenger vi et ekstra tilskudd/lån på ca 30.000 kroner.

Hvem er Gud for meg?

Hvem er Gud for meg? Kan ikke komme utenom det spørsmålet etter å ha lest 40. kapitlet hos profeten Jesaja. Der stilles spørsmålet: Hvem vil dere ligne meg med, hvem er jeg lik?

Retorisk spør Jesja om vi skjønner Guds storhet ved å betrakte skaperverket. David gir sitt svar i Salme 19: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.

Herren er den evige Gud som skapte den vide jord, konkluderer Jesaja.

Samtidig er han min Far. Jesus lærte oss å be: Vår Far i himmelen.

Den aller helligste har en farskjærlighet til meg: Min Far i himmelen. Så sterkt at han ikke bare holder tilbærelsen oppe, men også tok Jesus-grepet som sikker meg farskontakten: Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2.Kor. 5.21)

Ga seg selv

Når syndens alvor kommer fram, gjør det godt med en påminnelse om at den også har sin løsning. Som Paulus skriver i Gal.1: ...han som ga seg selv for våre synder

Hvorfor: ...så han etter Gud, vår Fars vilje kunne fri oss ut fra den onde tiden vi nå lever i.

Om Paulus forkynner nåden, så er han også streng med galaterene. Ikke kluss det til.

Galaterne prøvde å finne sin egen vei. Det går fortsatt ikke.

Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. Ap.gj. 4.12

Jeg trenger Åndens frimodighet for tydelig å stå på denne sannheten...

Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud. Sak.4.4

Synd

Igjen har jeg måttet tenke igjennom hva synd innebærer. Et par av salmene,18 som 32, sparket tankene i gang.

Salme 32 har Davids velkjente bekjennesle: Nå vil jeg bekjenne mine synder for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. I Salme 18,32 skriver han: For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe om ikke vår Gud?

Der berører David selve kjernen: Hva jeg tenker om Gud. Er han for meg i ett og alt tilværelsens levende fundament? Aksepterer jeg at jeg i ett og alt må forholde meg til han, ha en relasjon til han? Og at en hver neglisjering av denne realiteten er synd?

Jesus satte velkjente ord på dette i spørmålet om de største budene:(1) Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft. (2) Du skal elske din neste som deg selv. Mark 12.29

Elske uttrykker sterkere enn noe annet en relasjon. Derfor blir synd først og fremst et relasjonsbrudd. Fordi jeg handler på egne premisser framfor Guds.

Lidenskap

Kanskje også andre enn meg har lest teksten om "Elsk ikke verden" i 1.Joh 2.12-14 i dag (Dagens tekst, Our Daily Bread). For meg ble denne teksten en påminnelse.

For meg et godt eksempel på hvor tidløse bibeltekstene er.

Johannes begynner med det positive. At jeg som et Guds barn har fått syndene tilgitt, at vi har seiret over det onde, at Guds ord gjør oss sterke.

Likevel fortsetter han med dene sterke påminnelsen - kort sammenfattet: Elsk ikke verden og det forgjengelige - med alle sine begjær.

Det leder til det spørsmålet om min lidenskap - hva som er aller viktigst...

Lidenskap kan være postivt som negativ.

Som det engelske ordet "passion" kan oversettes: Elske, nære en sann lidenskap for.

Derfor håper jeg inderlig at jeg selv - som alle rundt meg kan være drevet av ekte Jesuslidenskap.

Vente...

Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren, sier forfatteren av Klagesangene (3.26).

Det er lett å tenke: Enklere sagt enn gjort. Også i mitt sinn.

Men som alltid er det godt å se tekstsammenhengen. Stå var slettes ikke grei. Ganske oppgitt, for å si det enkelt. Noen vers over står det: - Det er slutt på min ære og det håp jeg har.

Men framfor å feste øynene på det håpløse, dreier forfatteren blikket mot Herren med denne konklusjonen. Han har håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er hans trofasthet. Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.

Dette ble et ord rett til meg i dag. Siden vi - nær sagt som alltid - strever med driftsøkonomien til Trygt Ly.

Dette gir meg ro til å jobbe, framfor å bli fanget av problemene.

Vende om-glede...

Dagens møte med noen vers i begynnelsen av Lukas 15 med lignelsen om den bortkomne sauen og Jesu konklusjon utfordrer meg. Jesus sier: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse...

Tankene bringer med 40 år tilbake i tiden. Da jeg som en del andre ungdommer entusiastisk var med på å forberede møtekampanjer. Langt ut over lørdagsnatta tegnet vi store plakater med "Jesus, veien, sannheten og livet". Hver plakattavle ble tapesert. Før møtene føk vi rundt i Hølandsbygda med høytalerbil. Delte ut løpesedler...

Flest mulig skulle nås...

Ser den samme entusiasmen hos folket på dagsenteret i Łódź. Himmelinspirert glede over at en vender om og begynner på himmelveien.

En glede som både inspirerer og utfordrer. Omgivelsene mine forteller meg at det ikke bare er Łódź som har bortkomne sauer...

Til glede for Herren...

De siste dagene har jeg lest begynnelsen av Salmenes bok. Igjen har det slått meg hvordan salmistene legger vekt på Guds omsorg for de fattige, de hjelpløse, de vergeløse.

I hodet mitt blir dette satt sammen med det verset jeg idag har møtt i Efeserne 5: Prøv hva som er til glede for Herren!

Dette verset kommer litt nede i dette kapitlet som har en særdeles utfordrende start: Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.

For meg forsterket inspirasjon i å stå på og en klar understrekning av den sammenhengen vi står i...

Elske Jesus

Hebrerbrevet skriver om Guds ord som levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd (4,12)

Denne skarpheten treffer meg i dette Jesusutsagnet: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg (Joh.8.42)

To refleksjoner kommer: Elske er lett å si, men krevende å etterleve. Hengivelse kommer ikke av seg selv.

Å elske Jesus kan bare komme når jeg legger av det gamle mennesket og ikler meg det nye - for å sitere Paulus.

Dernest tenker jeg på den stadig pågående, kirkelige diskusjonen med sine dominerende tema: Og må spørre: Hvor blir det av Jesus...

Om enn uten relevans til diskusjoner, fant jeg forleden et frimiodig utsagn. I et intervju med ei ung jente som nylig har debutert som skuespiller i en av høstens spillefilmer. Som ble spurt om sitt forbilde: Jesus!

Viktigere enn noe annet

Noen av dere som kjenner meg best, vet at Oswald Chambers og hans bok: Alt for Ham (My utmost for his highest - se linken ved siden av), er en daglig inspirasjonskilde for meg.

Gårsdagens betraktning var knyttet opp mot 1.Joh. 2.2: Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

Som Chambers skriver: Kjernen i det kristne budskapet er Jesus Kristi soning.

Derfor gjorde Jesus entre i verdenshistorien.

Derfor har Jesus heller ingen mening for meg om jeg ikke ser mitt utgangspunkt: At jeg er synder som trenger hans forsoning.

Det samme gjelder alle rundt meg.

Derfor blir dette det aller viktigste å fortelle i vitnesbyrdet om hva Jesus betyr for meg.

Lyst og glede...

Ja, dine lovbud er min lyst og glede, det er de som gir meg råd, skriver salmisten i Salme 119,24.

Kanskje flere har det som meg. At det sånn umiddelbart skurrer en smule når det snakkes om lovbud som lyst og glede.

Inntil jeg begir meg litt videre i tanken og spør: Hva er så Herrens lov?

Jesus ga fariserene et svar som både er enkelt og altomfattende. Guds grunnlov - fundamentet for vår Gudsrelasjon og Skriften: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand... Du skal elske din neste som deg selv.

Kjennskap, samvær og fascinasjon er forutsetningen for å kunne elske...

Som Skriften gir meg.

Salmisten sier det slik: Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i din lov. (v.18)

--------------------------

Takk for forbønn

I dag, mandag, begir vi oss på vei hjem etter nærmere fire uker på reise rundt i Polen.

Alt har gått bra.

Nå venter 1200 km på polske, svenske og norske veier pluss en fergenatt før vi er tilbake i Hurdal.

Da venter nye oppgaver - som

- ny utsendelse av nyhetsbrev

- forberedelser til Polenteamets konsertrunde første uka i november...

Mer info kommer....

Herrens storverk

- Gjør Herrens storverk kjent, proklamerer Salme 105. Det fikk meg til å spørre meg selv: Hva er er Herrens storverk i mitt liv?

Heldig fordi jeg har fått oppleve - og får oppleve mye av Herrens omsorg og tilrettelegging.

Dette kommer likevel bak det aller mest avgjørende: At jeg er født på ny som et Guds barn gjennom å ta imot Jesus som min Herre og frelser - og erfarer realiten i Jesaja 53.5: Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.

Som den gamle salmen enkelt og storartet uttrykker:

Du en frelser, jeg en synder,
du med nåden, jeg med skammen,
å, hvor vi dog passer sammen

Herren først...

Bibeltekster jeg kjenner godt, er for meg en utfordring. Kunne se slike tekster med friske øyne. Som når en leseplan jeg følger, i dag har gitt meg meg Matteus 6 og Fader Vår som tekst for refleksjon...

Igjen må jeg stoppe ved bønnepedagogikken til Jesus.

Stikk mottsatt av hvordan vi ofte starter å be i egen regi.

Hengivelsen til Herren kommer først: - La ditt navne holdes hellig. Med alt hva et ønske om å holde Herrens navn hellig innebærer.

Dernest: - La ditt rike komme... Som når alt kommer til alt sier det samme som profeten Jesaja: Se, her er jeg. Send meg

Å be om Guds rikes komme er også mitt ja til å ta del i misjonsoppgaven...

Så den altomfattende konklusjoen: Ønske om at Guds vilje realiseres... At jeg ialt stiller meg til disposisjon for hans mål og vilje. Siden han vet best!

Alt

Denne morgen har ordet "alt" utfordret meg.

I møte med en far med en stum sønn, sier Jesus (Mark.9.23): Alt er mulig for den som tror. Da har faren først fortalt årsaken til stumheten: En ond ånd som herjer med sønn.

Paulus forteller frimodig i Filip. 4.13: Alt makter jeg i han som gjør meg sterk.

Også jeg har mine "ja, men" - som lett kommer om jeg unnlater å se sammenhengen.

Jesus snakker ikke om en hvilken som helst tro og "han" er ikke hvem som helst for Paulus.

Lever jeg i tro ett med Jesus - som Paulus - vil alle mine "alt" i alt bli samkjørt med Jesus sine alt...

Han syn for hva som er mine behov og hva som er nødvendig...

Glede...

- Du gir meg større glede i hjertet enn andre har når det er overflod av korn og vin, skriver David i Salme 4.
For meg blir dette en direkte kommentar til opplevelsen jeg hadde i går kveld i møte med Andrej på dagsentereret i Łódź. Etter 23 år i fengsel og nå et liv på gata i Łódź, ligger livsgleden hans i å kunne oppleve kristenfellesskapet som dagsenteret byr på.
Selv i sin kummerlige situasjon opplever han som det står i verset foran: At Herrens åsyns lys skinner over han. Han har fått et fotfeste i Herren.
Som i sin tur gir meg en sterk hjerteglede over å kunne få bidra. Jeg ser selve livsmeningen: Gi trygt ly... Som gjerne må utvikles vidre... Slik at Andrej og andre ikke må ut på gata når natta melder seg...

Ambisjon eller ydmyk hengivelse

De siste par dagene har jeg møtt og blitt utfordret av bibelsteder som kort kan sammenfattes i tittelen over: Ambisjon eller ydmyk hengivelse.
Som den velkjente historien om den rike unge mannen i Markus 10. Han hadde en egen ambisjon - som måtte legges vekk...
I Lukas 9 er det flere beretninger om "Ja, men..."
Motsatsen er lengselen etter ydmyk hengivelse til Jesus. Som bl.a. er sterkt uttrykt i en også velkjent salme:
Jesus, din søte forening å smake Lenges og trenges mitt hjerte og sinn; Riv meg fra alt det meg holder tilbake, Drag meg i deg, min begynnelse, inn! Vis meg rett klarlig min jammer og møye, Vis meg fordervelsens avgrunn i meg, At seg naturen til døden kan bøye, Ånden alene må leve for deg.

Jesusglede

Som jeg skriver i en annen blogg: Det berører meg alltid sterkt å komme til dagsenteret i Łódź - se http://trygtly.blogspot.com/2008/10/mtte-sterk-livsglede-i-d.htm

Hvorfor?

Svaret er enkelt som utfordrende.

Jesusglede!

Jeg møter en gjeng som sterkt har sett realiteten i Ap.gj. 4.12: Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.

Og som de utrykker enkelt og sterkt begeistret i tekst og tone som står norske hjerter nær: Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann...

Mange i dagsenteret har opplevd at nettopp møtet med Jesuskjærligheten forandret livet fullstendig...

De kan ikke annet enn å elske Jesus.