Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren, sier forfatteren av Klagesangene (3.26).
Det er lett å tenke: Enklere sagt enn gjort. Også i mitt sinn.
Men som alltid er det godt å se tekstsammenhengen. Stå var slettes ikke grei. Ganske oppgitt, for å si det enkelt. Noen vers over står det: - Det er slutt på min ære og det håp jeg har.
Men framfor å feste øynene på det håpløse, dreier forfatteren blikket mot Herren med denne konklusjonen. Han har håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er hans trofasthet. Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham.
Dette ble et ord rett til meg i dag. Siden vi - nær sagt som alltid - strever med driftsøkonomien til Trygt Ly.
Dette gir meg ro til å jobbe, framfor å bli fanget av problemene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar