Hvordan...

Hvordan forstår jeg evangeliet, hva betyr Kristi nåde for meg? Kommer ikke utenom en sjekk når Galaterne 1 blir dagens tekst.
Nåde har alltid en motpol. Synd. Ja, sagt så enkelt: Hvis synd ikke betyr noe, ikke noe å snakke om, så er det heller ikke noen vits å snakke om nåde. Ei heller om Jesus og at han ga sitt liv for mine synder. At jeg er fortapt, står uten kontakt med Gud.
Jeg kan like det eller ikke. Men det hjelper meg lite å søke min egen forståelse. Blir ikke mer enn min egen religiøse oppfatning. Gud i mitt bilde...
Igjen ender jeg opp i dette. Uten å forstå, eller enda mer, akseptere Guds hellighet, hans absolutte avvisning av synd, blir det ingen mening i å snakke om hans kjærlighet, hans hunger etter å gi synderen frelse.
Sagt annerledes: Fascinert av budskapet om Guds nåde, virkeliggjort av Jesus...?

----

Fikk en dag ekstra i Lodz. Bilproblem gjorde at vi måtte gjøre vendereis etter noen mil... Men det løste seg raskt i dag tidlig. Verkstedet jeg har i Lodz stilte flott opp... Alt vel etter en times aksjon. En oppfølging av et tidligere verkstedbesøk. Tar dette som Herrens velsignede omsorg. Nå tar vi av...

Se også Alt levert... Klar for retur...

Herren liker begge deler

Fascineres av hvordan David i Salme 27 samtidig har to tanker hodet. Så avgjort trygg på Herren og hans omsorg: Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Men likevel noen vers lenger ned:  Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Sagt annerledes: Både trygg i troen på Herren og samtidig sant menneske. David satte ord på sine følelser når det føyk hardt rundt han. Slår meg mens jeg skriver at David følger resepten fra en annen av sine salmer: Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg! Kort oppsummert: Involver Herren. I begeistringen som i fortvilelsen. Rop ut i glede, rop i redsel... Herren liker begge deler. Ellers hadde ikke David skrevet.

---

Onsdag (24.09) er Polenturen over for denne gangen. Forlater Lodz og snur nesa mot Hurdal. Mange opplevelser - som denne: Fascinert og berørt av gatearbeidet i Jelenia Gora... Litt mer I tilknytning til den linken jeg litt tidligre la ut... Dette er arbeid å be for...

Stolt?

Har Herren står den stolte imot gått så sterkt inn i meg at jeg også dropper å være stolt over Herren? Spørsmålet kommer når jeg leser, eller helst burde synge Davids mektige lovsang da arken kom på plass i Jerusalem. Stemningen var sterk. Mye musikk. David danset av all kraft for Herren.
Hvorfor: David var stolt over Herren. Stolt over hans hellige navn. Stolt over hvem Herren er og hva han hadde gjort for sitt folk. Hans frelse. Hans omsorg. Praktisk erfart.
Hva så med meg. Betyr hans frelse, å være født på ny så mye for meg at jeg jubler ut av stolthet over Herren? Ingen som han? Sitter det sånn i hjerterota at jeg i gudstjenesten kunne gjøre som David: Løpe fram på gulvet og begi meg ut i en fri lovsangsdans. Synge med. Stolt over Herren?

---

Fortsatt i Polen...

Mer oppdatering med det aller første..

Klikk gjerne inn på denne linken for å se gateengsjementet til gutta ved rehabsenteret...

https://drive.google.com/folderview?id=0B3cQMd1jgHnDMzhXMnJuQnJVcGs&usp=sharing

Når jeg ikke kan fordra...

Historien om Sara og Hagar, to kvinner som etter hvert ikke kunne fordra hverandre, blir mens jeg leser en testhistorie. Hva er min reaksjon i situasjoner hvor jeg møter en kald skulder, negativ respons, ord som sårer, eller noen som ikke bryr seg om mine anliggende? Kort og godt provosert.
Framfor å gå videre i historien Sara og Hagar, settes tankene mine i stedet på sporet mot et utfordrende Jesus ord: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere... Dessuten dette:  legg vinn på å gjøre det som er rett for alle mennesker.
Og om å samle glødende kull på min uvenns hode ved å overvinne det onde med det gode. Kort og godt at jeg ikke styres av andres holdninger til meg, men min holdninger til andre med de føringene Jesus gir meg. Dessuten enda bedre: Han byr også på Åndskraft til å makte.

---

Fortsatt i Polen. Nå i Lodz. Følger bl.a. arbeidet til Misjon Nytt Håp-senteret. Og har også laget postlagt reiserapport som også blir I Ly, nyhetsbulletengen vår for september. Med giro. Som trenger god respons... Be gjerne om det. Tynt på gavekontoen vår..

Se Godt teamarbeid bak fersk reiserapport

Like farlig som rikdom og nytelse....

Skjønner jeg alvoret med å være bekymret? Ja, hvor farlig det kan være å bli okkupert av bekymringer. Varsellampa lyste opp da jeg igjen møtte lignelsen om såmannen. Der i vers 14 setter Jesus bekymringer på sammen linje som rikdom og nytelser. Det samme finner jeg i Hebreerne 12 hvor det står om å legge bort alt som tynger - og synd. Bekymring og det som tynger blir vel omtrent det samme... Rikdom og nytelse kan ende opp som synd.
Ja, hvorfor er bekymring så farlig for troen? Jeg vet i hvert fall at bekymring lett kan føre til mye hard jobbing eller grubling. Må prøve å finne ut av det i egen regi. Begge går på bekostning av å involvere Herren. Så lenge jeg ikke lytter til resepten fra Peter: Kast... Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere. Send det som et kast avgårde til Jesus med. 

---

Skriver mens jeg er i Polen, sitter i en kontorkrok på rehabsenteret til Misjon Nytt Håp...

Se: Gutta i Janowice blir godt kledd opp for utearbeid...