Stolt?

Har Herren står den stolte imot gått så sterkt inn i meg at jeg også dropper å være stolt over Herren? Spørsmålet kommer når jeg leser, eller helst burde synge Davids mektige lovsang da arken kom på plass i Jerusalem. Stemningen var sterk. Mye musikk. David danset av all kraft for Herren.
Hvorfor: David var stolt over Herren. Stolt over hans hellige navn. Stolt over hvem Herren er og hva han hadde gjort for sitt folk. Hans frelse. Hans omsorg. Praktisk erfart.
Hva så med meg. Betyr hans frelse, å være født på ny så mye for meg at jeg jubler ut av stolthet over Herren? Ingen som han? Sitter det sånn i hjerterota at jeg i gudstjenesten kunne gjøre som David: Løpe fram på gulvet og begi meg ut i en fri lovsangsdans. Synge med. Stolt over Herren?

---

Fortsatt i Polen...

Mer oppdatering med det aller første..

Klikk gjerne inn på denne linken for å se gateengsjementet til gutta ved rehabsenteret...

https://drive.google.com/folderview?id=0B3cQMd1jgHnDMzhXMnJuQnJVcGs&usp=sharing