Samspillet...

Berøres sterkt i dag av hvordan Salme 91 utdyper hva Jakob skriver i sitt brev: Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere - og Peters sterke respons: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.  På Jesu nærgående spørsmål: ...elsker du meg?
Moses - mange mener at han er forfatteren - sammenfatter dette: Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til! 
Moses tar det videre i dette vakre bildet: Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. (v. 4) Som ikke bare i dag har berørt meg. Salme 91 var oss også sterkt nær da Trygt Ly hadde sin start i 1990. Så sterkt at dette ga oss navnet "Trygt Ly"
Det sterke SAMSPILLET mellom Herrens ly og nærheten til Herren, ja, elske Herren kommer enda tydeligere fram i vers 14. Spesielt i engelske oversettelser med godt belegg i grunnteksten. Her fritt oversatt: Fordi han elsker meg, sier Herren, vil jeg frelse ham; Jeg vil beskytte ham, for han anerkjenner mitt navn.
Være i Herrens nærhet. Elske og anerkjenne. Samspillet mellom tro, tillit og Herrens ly, Herrens omsorg.

---

Inspirert av nettopp denne betraktningen fra Our Daily Bread 

Herrens velsignelse...

"...la ditt ansikt lyse så vi blir frelst!" Sitatet fra Salme 80 sparket meg igang. Sånn i starten fordi det mye minner om velsignelsen vi ofte hører og bruker, "Herren la sitt ansikt lyse over deg" Arons velsignelse. Men så mer om "lyse" og "lys" siden den som lyser må ha lys eller er lys.
Da er veien kort til «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Jesu egne ord. Sånn blir velsignelsen ord tydelig og spesifikk. Jesus nøyer seg ikke med bare å gi lys i mørket, han vil at vi selv skal ha lyset og være lys: Dere er verdens lys! 
Gi videre den velsignelsen jeg selv har fått, proklamere: at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.  
Mye innhold i Herrens velsignelse.

Han kan!

"Just in time..." Nettopp nå oppleves det som om Jesus har en påminnelse til meg. Begynte med historien om blinde Bartimeus og konklusjonen til Jesus: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se. Neste et bibelversøk med "din tro" som stikkord. Raskt kommer Jesus spørsmål til disipplene opp: «Hvor er deres tro?» Da han hadde stillet stormen.
Nesten på samme måte da disiplene mislyktes i å drive ut en ond ånd: «Fordi dere har så lite tro»
Hvorpå Jesus så trekker en sammenligning mellom tro og sennespsfrø, "mindre enn noe annet frø"
Bartimeus hadde bare hørt om Jesus der han satt i veikanten. Kanskje bare med en "sennepsfrøtro", men den var der. Han hadde en overbevisning i hjertet - uten forbehold eller tvil: Jesus kan!
Som så blir til en sterk lengsel i mitt hjerte: At jeg jeg tror Jesus som Bartimeus: Han kan!