Bare et kort å stole på

Leser Salme 118. Stiller meg et par spørsmål: - Hva sier salmisten mellom linjene om sin tro, sin Gudsrelasjon? - Hvor er jeg i forhold til hans eksempel?
Ingen tvil. Skikkelig trengt opp i et hjørne. Ikke uten grunn at han ropte ut sin nød til Herren - v. 5. Han hadde bare et kort å stole på. Tro og tillit til Herren. Det holdt. Mesteparten av salmen er en salig blanding av begeistring og lovprisning. Enda sterkere nærhet til Herren. Kjærlighetsbåndet ble styrket.
Er det der jeg er? At tøffe tak og Herrens nærvær tas inn som nye steiner i troens grunnmur... Eller blir jeg som en av de ni spedalske som ble helbredet av Jesus. Glade løp de avgårde uten å tenke mer på han som hjalp dem. Bare sistemann av de ti kom tilbake med takk for helbredelsen. For han var Jesus blitt viktig. (Lukas 17, 11-19)

---

I morgen onsdag har Trygt Ly styremøte. Vi trenger Herrens visdom. Vi trenger nye ideer for å styrke økonomi, vi trenger nye fjes i styret og flere som vil ta del i arbeidet...

Inderlig masekopp...?

Blir ikke ferdig med dama som maste hull i hodet på sin lokale dommer. Masekoppen. Jesu lignelse om å være utholdende i bønn i Lukas 18. Om de som roper til ham dag og natt. Som berører Herren.
I Bibelen er dette ikke bare en lignelse. Lukas har en slik beretning i Apostlenes gjerninger, kap. 12. Peter er arrestert og behørig fengslet. Fire personlige vaktmenn. Da står det: ...imens ba menigheten inderlig til Gud for ham (v.5) Aner meg at de da var ganske masete i sin forbønn. Herodes hadde allerede kappet hodet av en annen disippel, Jacob. Nå sto Peter for tur...
Det gikk skeis for Herodes. En engel tok Peter ut av fengslet...
Noe av den samme tonen har Paulus: Vi ber inderlig natt og dag om å få se dere igjen. Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! (1.Tess. 3,10)
Dette får meg til å spørre: Hvor inderlig og masete er jeg når jeg ber... Eller sagt annerledes: - Hvor mye ligger det meg på hjerte når jeg samtaler med Herren, når jeg ber...?

---

Vi har en del å mase om... Dagens på I Ly - Trygt Ly-bloggen: Håpløst for synshemmede i Polen... bekrefter behovet for mye "Sammen ser vi"-innsats. Vi trenger gode hjelpere...

---

Robert vår brukermedvirker, har problemer med sin lille synsrest, sannsynligvis fordi blodtilførselen til hjernen er begrenset. Krystyna i Trygt Ly-staben sliter med som kan være sterke isjiassmerter.

Mine føringer...

Jeg hører om føringer, valg av føringer fra både den ene og andre kanten... Et av tidens inn-ord. I mangt og mye blir føringer minst en halvbror til verdier, om ikke en tvilling. Spinner rundt dette når jeg leser den folkelige utleggingen av å ha "sinnet være vendt mot det som er der oppe"(Kol. 3,1) Den lyder: ...lægge vægt på de værdier, som kommer ovenfra 
Hvorfor? Da fortsetter jeg som Paulus. Også han griper til det retoriske spørsmålet: Er dere da reist opp med Kristus... Sagt med andre ord, hvilke føringer, hvilke verdier gjelder om jeg har sagt ja til Jesus... I det helt hverdagslige. Paulus er direkte til meg: Så la da det jordiske i dere dø...
Så kan det jo også hende at verdier ovenfra er føring når veien snart går til stemmeurnene... Kanskje spesielt med en utsjekking på det jeg ikke umiddelbart snakker om...

---

Dagens fra I Ly: Uten lidenskapelig medfølelse og forståelse kommer vi til kort...

Vi trenger mye, vi trenger mange, vi trenger i bøtter og spann...

I alt hva jeg gjør...

Flere påminnelser for meg. Denne gangen fordi det direkte, folkelige treffer meg sterkere enn det vakkre, poetiske. Da får det heller stå seg at jeg igjen det blir dansk: Søg Guds vilje i alt, hvad du gør, så vil han lade livet lykkes for dig. Ordspr. 3,6 - som lyder slik på norsk: Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Ordspr. 3 - bibel.no
Kall gjerne den danske teksten en utlegging, men det er det, det står om: Søke Guds vilje i alt hva jeg gjør... Som i bunn og grunn blir hva verset foran sier: Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett. Det mest utfordrende - og det mest avgjørende valget jeg har som menneske...

---

I dag - torsdag - rykker vi inn på Nordisk KABB-konferanse Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse Drømmen er at dette skal gi oss ei "Sammen ser vi"-gruppe som kan bli en sterk støttespiller for "Sammen ser vi"-arbeidet i Polen.

---

Gårdagens I Ly: Noen i Norge som kan gjøre det samme som Piotr?

Masekopp...

I dag har jeg påminnelsen. Jesus vil heller at jeg skal være enn masekopp enn stille resignert... Hurra! Påminnelsen har jeg fra heller velkjente Lukas 18. Lignelsen om dama som ikke ga seg, som maste livet ut av en lokal dommer. Tilslutt orket han ikke mer. Dama må få det som hun vil.
At det virkelig er slik, bekrefter avslutningen av kapitlet. Der kommer historien om en ekte masekopp. En som ikke brydde seg om alle andre rundt han. Alle de som ville hysje han ned. Han bare sto på. Ropte bare høyere på Jesus da han var i nærheten. Jesus likte dette og spurte enkelt: - Hva kan jeg gjøre for deg? For denne mannen var dette det aller viktigste: - Gjør så jeg kan se. Han hadde tro på Jesus inngripen. Han fikk synet tilbake.

---

Godt å lese dette kapitlet i forskjellige oversettelser: Lukas 18 - klikk inn

---
- Akkurat hva jeg gjør, sier Robert: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...
---
Dessuten: Får forteller om "Sammen ser vi" i Polen - på nordisk KABB-konferanse
Drømmen vår er at dette kan gi oss et større "Sammen ser vi"-lag i Norden.
Ei sterk støttegruppe for arbeidet i Polen
 

 

Har jeg det sånn...

Har jeg det sånn som David om jeg på en eller annen måte tråkker utfor? Er Guds hellighet  nærværende hos meg? For David ble det slik: min synd plager meg dag og natt. Fra Salme 51 da han tråkket realt utfor. Gikk til sengs med Batseba. Ryddet mannen hennes av veien. 
Uansett: Synd er synd. Stort eller lite. Så derfor: Tar jeg synden på alvor? At synd framfor alt berører mitt forhold til Herren. At syndens lønn er døden. At det derfor det må ryddes opp. Bekjennes.
Da ligger det også an til å oppleve fryd og glede, Fordi vi har en som taler vår sak hos Faderen... Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Kan det være så enkelt: Om jeg tar synden på alvor, så blir Jesusbegeistringen betydelig større...

---

Prøver litt annerledes. Legger inn klikkbare linker framfor direkte versreferanser...

---

Mer glede: Gratulerer, Janowice!

Vekstvilkår...

Er jeg villig, er det en lengsel i meg etter ved en hver anledning å stole på Herren? Sagt med andre ord, tro Herren? Hvordan kommer jeg dit? Kobler to menns historier. En svært nærværende og en bibelsk...
Først Robert. Fortalte historien han forleden dag: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut... Ja, fortsatt en alvorstynget Robert, men også en annerledes Robert en den jeg har kjent svært godt i 25 år.. Vitnesbyrdet hans er tydeligere, mye  klarere: - Jeg salvet og bedt for. Nå kan jeg ikke annet enn å stole på Herren og hans omsorg.
David er den andre. Livet hans var heller ikke det enkleste. Måtte til og med spille gal, ja, gjøre mye annet for å klare seg gjennom. Like fullt skrev han: Mye vondt må den rettskafne lide, men Herren frir ham ut av alt. (Salme 34.20) som også kan lyde: De uskyldige kommer også ud i problemer, men Herren hjælper dem igennem dem alle.
Begge har møtt livet slik at troen vokser...

---

Fortsett gjerne å be for Robert. Så er jeg dessuten svært takknemlig for resultatet av et framstøt på Evangeliesenterets landsstevne. 21 nye navn i adresseboka for nyhetsbulletengen vår. Vi trenger flere. Les Bjørg fra Fredrikstad er bokvinner...

Alternativ...

Uansett om vi er der eller ikke... så lyder dette velkjent når Timoteus får en bekrivelse av hva som kan skje når de siste tider nærmer seg...

• Folk skal elske seg selv og sine penger.
• De kommer til å være hovmodige og skrytende.
• De skal håne Gud, være ulydige mot foreldrene sine og utakknemlige og ukjærlige.
• Mange kommer til å være hardhjertet og aldri gi etter for andre.

Fra 2. Tim. 3 - samme tekst fra bibel.no.

Så da blir spørsmålet, vil jeg ende med den oppgitte pekefingeren: - ja, der ser du, eller være et alternativ:

Åndens frukt er...

• kjærlighet
• glede
• fred
• overbærenhet
• vennlighet
• godhet
• trofasthet
• ydmykhet
• selvbeherskelse 

Gal. 5,22-23
Eller som det også sies: I verden, men ikke av verden...

---

Fortalt om Robert før - slik er ståa - klikk inn: Synsrest er blitt til tåke, pengene renner ut...

Ingen tvil om behovet for forbønn...

Praksis framfor teori

Noen bibelvers trenger daglig repetisjon. Ja, ikke minst fordi de er så nærgående, avslørende og utfordrende. Går inn til margen av det å være en kristen. Setter fingeren på at det bare kan stemme om teori og praksis går i hop hos meg. Som slutten av 1. Johannes 4: Hvis nogen siger, at de elsker Gud, samtidig med at de hader andre kristne, lyver de. Hvis du ikke kan elske en anden kristen, som du har set i levende live, hvordan kan du så elske Gud, som du aldri har set? (Igjen fra dansk hverdagsbibel - her bibel.no) Ja, hvor nær - eller langt borte er vi fra det ryktet de første kristne fikk: Se hvordan de elsker hverandre... Er dette vårt fremste omdømme? Også når vi ikke er helt enige?

---

Mer å fortelle: Snart klart for første servering Om hvordan Gud berører...

Hva hadde det vært...

Hva hadde Bibelen vært, hva hadde kirkehistorien vært, hva hadde troen min vært uten autentiske historier om liv i kamp, liv i prøvelser, liv som gikk tapt og derfor påfølgende, autentiske rop om hjelp, om vitnesbyrd da tilflukt til Herren var det eneste håpet, enten livet ble berget eller ei...
Jeg kan ikke ønske at kristne søstre og brødre skal lide, bli presset til det ytterste, føle sult og forfølgelse. Tvert i mot, utfordres jeg til bli så mye ett med dem som mulig, følge dem i omtanke og forbønn... Som jeg også må takke, ja lovprise Herren for de vitnesbyrdene de gir tilbake. Trostyrkende, sterke vitnesbyrd... Ja, at heller ikke de trenger ha den bekymringen David hadde: lad ikke dem, som stoler på dig, tabe modet på grund af mine trængsler... Salme 69, 7. (Eller Salme 69  på norsk)

---

Spurte på fredag: Noe å fortelle? Noe å fortelle om Herrens omsorg... Her er en: Hurra fra for Trygt Ly giverne! God å fortelle at det snur seg...

Noe å fortelle?

Har jeg noe å fortelle i samlivet med Herren? Hva skjer når jeg er i en presset situasjon? Involverer jeg Herren? Ja, har jeg det som David... Tenker slik når jeg leser Salme 59 og hans måte å takle en svært trengt situasjon: Kong Saul sendte ut sine tropper. Huset David holdt til i ble omringet. Han skulle drepes. Vekk med han!
David involverte Herren: Men jeg vil synge om din makt og juble hver morgen over din miskunn. For du er blitt mitt vern, en tilflukt den dag jeg er i nød. (v.17)
Vi kjenner resten av historien. Saul ble taperen. David hadde en historie å fortelle. Et vitnesbyrd om å leve nær Herren...
Lever jeg så nær Herren at det blir historier å fortelle?

Kjør...

Ser foran meg et bilde fra PC-hverdagen nærmest som en lignelse. Når nye program står for tur, blir jeg ofte spurt "Lagre" eller "Kjør". Bare ha det der, eller omgående sette programmet i aksjon. Bildet kommer når jeg leser: Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd. (Joh. 14.16-17)  i sammen heng med ...vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2.Tim 1,7)
Fikk vi så har vi fått...
Noen ganger ter det for meg som om vi har fått Ånden, men ikke har trykket "Kjør" og sluppet Ånden fri.
Eller kan det være fordi vi ikke har kjørt Herrens virusprogram: Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! (Salme 139, 23) Noe som hindrer Ånden...

---

Robert, vår sterkt synshemmede brukerveileder og -medvirker i "Sammen ser vi" Trygt Ly-engasjementet for synshemmede, frykter for tap den vesle synsresten han har. Væsketrykket i hodet er for høyt. Vanskelig for han å finne god medisinsk oppfølging. Ber om forbønn.