Har jeg det sånn...

Har jeg det sånn som David om jeg på en eller annen måte tråkker utfor? Er Guds hellighet  nærværende hos meg? For David ble det slik: min synd plager meg dag og natt. Fra Salme 51 da han tråkket realt utfor. Gikk til sengs med Batseba. Ryddet mannen hennes av veien. 
Uansett: Synd er synd. Stort eller lite. Så derfor: Tar jeg synden på alvor? At synd framfor alt berører mitt forhold til Herren. At syndens lønn er døden. At det derfor det må ryddes opp. Bekjennes.
Da ligger det også an til å oppleve fryd og glede, Fordi vi har en som taler vår sak hos Faderen... Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
Kan det være så enkelt: Om jeg tar synden på alvor, så blir Jesusbegeistringen betydelig større...

---

Prøver litt annerledes. Legger inn klikkbare linker framfor direkte versreferanser...

---

Mer glede: Gratulerer, Janowice!