for at....

To små ord har hengt ved meg de siste dagene: - for at. To små ord som står midt i mellom viktige anliggende. Både om det som allerede er fortalt og det som så kommer.
To for mange kjente bibelvers har nettopp disse små ordene for å fortelle en viktig sammenheng:

• For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, FOR AT hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv - Joh. 3.16
• Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham FOR AT vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom - Jesaja 53,5

Begge versene berører grunnfjellet i hvorfor jeg kan kalle meg en kristen. Kommer godt med i en hverdag med mye om ett og annet i det å leve som en kristen og hva kristendom er.
Med sine for at får jeg både en proklamasjon: frelse og fred og en begrunnelse: kjærlighet og hellighet.
FRELSE for meg fordi Guds hellighet hellighet absolutt ikke kan tåle min synd og meg som synder, men fordi det ikke stopper der. Kjærligheten får Jesus på banen.
FRED når alvoret i den ødelagte Gudsforbindelse virkelig uroer meg - og Jesus på banen virkelig betyr noe for meg.
Ja, FOR AT jeg ikke skulle gå fortapt, FOR AT jeg skal ha evig liv. FOR AT jeg skal ha fred.
Jesus tok på seg min dødelige konflikt med Guds hellighet. Fordi den Hellige også elsker.
Avgjørende også for deg?