Noen ganger kan det sagtens se ut som det Herrens signaler ikke henger helt i hop. I hvert fall sånn umiddelbart om jeg sammenligner et par skriftsteder jeg møtte tidligere idag med hva som lå meg på hjertet i går om å vente på Herren.
Både Salme 28 og 70 har fortvilelsen og utålmodigheten i seg:
Gud, kom og fri meg ut! Herre, skynd deg å hjelpe meg! (70,2)
Hør min inderlige bønn når jeg roper til deg om hjelp.(28,2),
Så hvordan henger dette så sammen med tålmodig å vente?
For meg dette signalet om å være 100 % sann og åpen. Involvere Herren i de bekymringer jeg har. Sette ord på tanker og følelser. Gi det til ham. La han være min sjelesørger framfor noen.
Leve i 1.Pet. 5.7: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar