Igjen har jeg møtt et eksempel på den nære sammenhengen mellom det gamle og det nye testamentet. I 2.Mosb. 12 får Moses Herres instruksjon om hvordan Israel skal feire påske og blodet fra offerlammet som skal strykes på dørstolpen: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt. (v.13)
På samme måte som Jesus offerblod blir til frelse. Når hans blod strykes på hjertets dørstolpe som hjertets ja til hans løsning på syndens ellers uoverstigelige problem.
Herren vil igjen gå forbi i det endelige oppgjøret.
Som Fredrik Wisløff skriver: Gud være lovet, min sjel er frelst. I kraft av blodet, av blodet! Nå kan du byde meg hva som helst. Jeg velger blodet. Min sorte drakt er blitt snehvit skrud, Og jeg står hellig og ren for GudI kraft av blodet, av blodet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar