Tett ved

Noen ganger er jeg redd for å tegne et bilde hvor tro og tillit til Herren alltid er greit. At en kø av gode skriftsteder blir formeler for et enkelt liv. Slik er det ikke for meg. Noen ganger river og sliter bekymringen i meg.
Ikke minst når jeg helst skulle sove og natta allerede er for kort.
Som når det er rett før avreise til Polen og noen praktiske problemer melder seg.
Da oppleves det sterkt for meg å erfare at en strofe, et sangvers, et bibelvers: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. (Heb. 13.5)
Ikke nødvendigvis slik at problemer blåses bort, med den bekymrede tilnærmingen. Den som tar bort all ro. Realiteten i dette skriftordet: For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim.1.7) Et vers også utfordrer meg til et valg. Hva skal drive meg: Bekymringen eller ånden. Da erfarer jeg realiteten i sangstrofa: Tett ved sia mi går Jesus.

------------------------

Snart avgårde

I morgen tidlig er det avreise for vel tre uke i Polen. Noen dager framover kan det blir mindre med blogging... Men melder meg så snart jeg kan...

Kjappe oppdateringer på nabobloggen - enkleste veien inn er via forsiden for http://www.trygtly.no/

Har dere i mente - som jeg vet at mange husker oss. Godt!