Hvor mye jubler jeg? Hvordan preger dette meg når jeg går til gudstjeneste? Spørsmålene sto i meg på lørdag - med tanke på kommende gudstjeneste.
Slutten av Salme 5 satte meg på sporet: Alle som tar sin tilflukt til deg, skal alltid glede seg og juble. Du verner dem, og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg. (v.12)
Også ganske utfordrende: ...skal alltid glede seg og juble. Alltid er et ganske konsekvent ord. Lite prutningsmon.
Jeg finner ikke bedre svar enn at det står om orienteringspunktet - eller gjerne tilfluktsstedet. Hvor jeg finner ly. Som dette verset også har fokus på: Storheten i herrens vern.
Hebrerbrevet er inne på det samme: ...legge bort alt som tynger, ...holde ut ...med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus (12,1-2)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar