Innledningen til 1.Tessalonikerbrevet utfordrer meg: For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet. (1.3)
Er jeg selv i nærheten av et slikt vitnesbyrd?
Paulus berører noe helt avgjørende: Dette å være et oppmuntrende eksempel. Gi inspirasjon. Som han direkte skriver: Slik ble dere et eksempel for alle dem som tror... (v.7) Ja, enda sterkere: ...alle steder har folk hørt om deres tro på Gud. (v.8)
Ikke brautende, skrytende, nei, men: tro som viser seg i gjerning, kjærlighet i arbeidet og håp til vår Herre Jesus.
Hvilket omdømme...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar