Hva gjør jeg med velsignelser jeg får? Gjør jeg som han som fikk en talent. Holder de for meg selv, eller ja, så gar som han, graver de ned, forskusler de?
Tenker på dette etter å ha lest 1.Peter 3,9: Dere skal tvert imot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse.
Peter sier både noe som gir grunn til stor glede: Vi er kalt til å få velsignelse. Herren ønsker å velsigne oss. Ja, mer enn det: Velsignelse er en del av det å leve med han. En del av hans kjærlighetens vesen.
Som han også vil velsigne oss med. Da blir dominoeffekten klar: Får jeg velsignelse, så skal jeg velsigne...
Bli i lignelsen om talentene. Sørge for at mottatt velsignelse forvaltes godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar