...da er jeg intet

De bibelordene jeg kjenner best blir for meg ofte de mest utfordrende. Som 1.Kor. 13 hvor kjærligheten pensles ut. Spesielt begynnelsen med konsekvensen av IKKE å glemme kjærligheten. Det hjelper ikke hva alt godt jeg finner på. ...da er jeg intet. (v.2)
Sagt på en annen måte: Uten at jeg lever i verbet "å elske" blir substanstivet "kjærlighet" innholdsløst.
Eller for å sitere Ef. 5,2: Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. Samme signal i Joh.15,9: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! og Joh. 3,16: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror ikke skal gå fortapt.
Gi seg selv helt og kompromisløst...

----

Skrev om Gosia i Jelenia Gora og hennes alvorlig syke mor. Mor er gått bort og Gosia har svært tunge dager. Hun trenger forbønn.