Bare meg selv...

På ene siden så trygt. På andre siden så dramatisk. Mens tankene mine spinner rundt: Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? møter jeg historien som mer virkelig enn jeg helst vil tenke på, viser sannheten i dette verset: Diktatorns order: Avrätta 33 kristna  Snart har Nord-Korea 33 nye martyrer. 
Kjenner ingen av dem. Likevel vil det ikke overraske meg om et av vitnesbyrdene deres er som noen vers over: Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud...
Også fordi skribenten bak versbitene fra Romerne 8 hadde rikelig med erfaring om et bratt liv: ...mishandling, nød, forfølgelser, angst. (2 Kor 12.10)
Herren står der uansett! Han er absolutt i sin kjærlighet. Ingen kan rive meg bort fra hans kjærlighet. Bare meg selv.
Kan det også være slik at det at jo mer dramatisk det blir, jo sterkere blir opplevelsen av Guds kjærlighet... Derfor også sangstrofen: Det må koste hva det vil, men jeg må hjem til himmelen...
Behov for mer dramatikk...?

---

Igjen litt for langt opphold...

Vi har hverdagsutfordringer for forbønn: Låste hjul på Trygt Ly-bussen

For Krystyna. kona mi mye smerter - etter en prolapsoperasjon...