Ja eller ja, men...

Hvordan reagerer jeg om Herren via en av mine medvandrere gir meg et signal, et spørsmål jeg ikke liker eller ikke hadde forventet?
Kanskje ikke sånn som hærføreren da han gikk til Jeremia og ba profeten om å få Herrens signal. Da det ikke ble som hærføreren ønsket seg, (Jeremia 42-43) snudde han tvert om og kalte Jeremia en løgner.
Like fullt en vekker for meg. Er det i bunnen av hjertet mitt som da profetkollega Jesaja fikk sitt kall: Ja, Herre... Det uforbeholdne JA, eller et ja, men?
Eller som det tankevekkende sies til Timoteus: Bare høre det som klør meg i øret. Det jeg liker å høre. Da er det meg som taper...

---

Går litt for mye i rykk og napp, med publiseringen.

Litt for mange ting på en gang...

Litt begrenset energi...

Men også mange gleder - som denne:

Fra 1000 meter dyp koppergruve via Misjon Nytt Håp til Hurdal

Dessuten:
Nye nettsider på gang...