Satser jeg på det synlige eller det usynlige? Hva setter jeg lit til? Det nærværende synlige og forgjengelige eller det usynlige, evige?
Ja, finner jeg meg hjemme her: Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. (2. Kor. 4.18)
Som også gir livsstyrke: Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. (v.16-17) Og som er mer enn livsfilosofi. Ellers kunne ikke Paulus skrive: ...blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Forklaringen ligger noen vers foran: For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. (v.6) Innholdet i forståelse av det evige og hva jeg utfordres til å tro på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar