Velkjente vers utfordrer meg ofte. Som begynnelsen av veldig velkjente 1.Kor. 13: Så kompromisløst, så utbetinget. Alle mulige og gode hensikter faller helt døde til jorden Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
I hvert fall skjønner jeg litt mer om hvorfor Jesus spurte Peter tre ganger: Elsker du meg? (Joh. 21.15-17)
Eller: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» (Mt. 25,40)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar