Jeremia gjør det stikk motsatte i Klagesangene 3: Men én ting legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. (v.21 og 22) etter først å ha beskrevet elendighet: Tanken på min nød og hjemløshet er som malurt og gift. (v.19) Skikkelig nedrullet. Men håpet er sterkere en elendigheten.
Akkurat som i Romerne 8: Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. (v.18) Og noen vers lenger ned: Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet (v.24-25) Er jeg der?
---
I dag begir jeg meg til Østerbo, til Evangeliesenterets landsstevne hvor det blir Trygt Ly-stand. Som takk for standplass, blir jeg også stevnefotograf for et par dager. Spennede. Ber og håper om at vi får mange nye navn til støttespillerlistene våre...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar