Kjepper hjula for Herrens velsignelse?

Stikker jeg kjepper  hjula for Herrens velsignelse? Spørsmålet har fulgt meg siden jeg på ny les om fotvasker Jesus, hans praktiske anvisning i å kurrere sjefsnykker i disippelflokken. (Johannes 13) Folkelig sagt sier han to ting: Ingen grunn til å blåse seg opp. Som Jesus selv rapporterer til sin far i himmelen rapporterer vi alle oppover. Dernest: Nettopp det ydmyke tjenersinnet slår opp velsignelsens dør.
Hvorfor? Fortsetter i folkelig utlegging: Men dere opplever først velsignelsen, når dere handler etter det dere vet... Denne gangen Jesu konklusjon om begrunnelsen for å være en villig fotvasker, ha et ydmykt tjenersinn, følge Jesu eksempel: Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det. (Joh. 13.17)
Finner en sterk illustrasjon på dette i 1.Kor. 15,10: Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg. Eller som dansk hverdagsbibel sier: ...den nåde og kraft, som Gud har velsignet mig med.

---

Har noen utfordringer: Sånn går det med ei ku midt i veien i tussmørket... Fått signaler om at skadene er noe større enn først antatt. Litt spennende om de vil reparere... Vi trenger bilen. Så nå er dette også noe å be for...