Ikke det, ikke det, ikke det...

Glad i Jesus? Sitter med dette enkle men likevel så utfordrende spørsmålet når jeg leser Johannes 5. Jesu saftige oppgjør med legalismen. Det starter helt uskyldig: En tidligere lam mann som etter helbredelsen tar sengematta under armen og går hjem. Gjorde som Jesus sa. Da var rabalderet i gang. Synd mot sabbatsbudet. Ja, enda verre. Mannen var helbredet på sabbaten. Streng pekefinger fra fariseerne.
Jesus tar det helt ut med fariseerne. Får fram legalismen innerste vesen: ...jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere. (v.42) Eller også sagt: ...kjærlighet til Gud i dere.
Igjen koker Jesus det ned til det helt avgjørende: ... alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. (v.24) Dom og frelse.
Men ikke denne veien: Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem. (v.39)Legalismens vei, pekefingerveien: Ikke det, ikke det, ikke det... Som dreper kjærligheten.

---

Har bade mye å takke for - og noe stadig å be om...

Heldigvis går det bra med bilen etter det heftige kumøtet. Den repareres på forsikringsselskapets regning.

Dessuten: Bestenotering for gaver... Men også et men...

Sponsorstøtte fra virksomheter går sterkt tilbake...