Jeg vet at trosgrunnlaget mitt ikke kan være egne opplevelser. Da er jeg i retning av å skape min egen religion. Likevel, hvis jeg ikke har opplevelser, har jeg etterhvert lite å fortelle om. David hadde det motsatt: Derfor vil jeg av hele min sjel synge om deg og aldri tie. Jeg takker deg evig, Herre, min Gud. (Salme 30,13). Han hadde opplevelser, så derfor...: Du vendte min sorg og klage til dans, du løste mine sørgeklær. (v.12) Han nøyde seg ikke bare med å fortelle. Han danset. Dette skjedde fordi han begynte i rette enden. Han involverte Gud i sin hverdag, sine utfordringer: Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg. (v.2) Nærhet og opplevelse henger ofte nøye sammen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar