Oppmuntre og utfordre

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en Paulus i kretsen rundt meg. Hvorfor? Har nettopp igjen lest hans brev til Filemon. Fascineres av hvordan Paulus svært personlig og direkte til Filemon som til flere av menighetene, balanserer oppmuntring og utfordring. Først: Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. (v.4-5) Men dette er også en del av Paulus sin bønn: ...gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus. (v.6) Til Filipperne først som til Filemon. Så: Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft (Fil. 1.9) Til Efserne: Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. (Ef. 1.17).