Det aner meg at det var mer trykk i lovprisning og lovsang i templet i gammeltestamentlig tid enn i våre gudstjenester. Føringene var i hvert fall klare: Rop av fryd for Gud, vår styrke, la hyllingsrop ljome for Jakobs Gud! La sangen stige og håndtrommer lyde... (Salme 81,2-3) Slik skulle Israel gi Gud takk og lovprisning fordi han hadde fridd folket ut av Egypt. Ganske livlig!
Dette blir et bakteppe når jeg går tilbake til noen vers jeg les i går. Et av dem jeg ikke er blitt ferdig med: Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han selv blir i Gud. (1.Joh. 4.15)
Gud blir i meg og jeg i Gud. Mer en tanken min helt strekker til. Samtidig så enestående, så fundamentalt og så avgjørende for hele meg - i alt hva jeg er - at det jammen er grunn til å rope av fryd. La hyllingsropet ljome!
Ha det i mente til neste søndagsgudtjeneste!
-----------
Neste nyhetsbrevPå nabobloggen - http://trygtly.blogspot.com/2009/02/nyhetsbrev-sendes-ut.html - forteller jeg om utsendelsen av neste nyhetsbrev. Over 300 brev går ut med anmodning om å støtte arbeidet.
Vi gleder oss stort over den responsen vi hittil har hatt. Samtidig vet vi at vi er helt avhengige av at brevet bæres fram av forbønn og omtanke - og slik kan berøre leserne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar