Det pirrer meg når noen med få ord i en uventet sammensetning griper poenget. Som en god tittel. I går møtte jeg en slik formulering. I Salme 130: Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. (v. 4)
Denne korte verselinjen hjelper meg til å forstå mer hva det ligger i å frykte og å elske Herren.
Frykt er ikke det jeg tenker på jeg etter å kommet galt ut hos noen, måttet be om tilgivelse og så fått den bekreftet. Derimot opplever jeg glede, respekt, nærhet og trygghet. Jeg blir glad i et slik menneske. Fått det som skaper en god relasjon. En slitesterk relasjon. En som jeg vil ta virkelig godt vare på. Frykter for å miste.
Salmisten snakker dessuten ikke om hva som helst tilgivelse. Han bruker bestemt form. Tilgivelsen framfor alle andre. Guds tilgivelse.
Har jeg den, har jeg alt hva jeg trenger for å leve nær Herren. Frykte og elske.
-------------
Sliter...
Barbara i Polen sendte meg en e-post forleden. Et sukk. Så sliten. Butikken hun jobbet i for en svært beskjeden lønn måtte stenge. Hun har fått ny jobb. Fortsatt beskjeden lønn og og enda mer krevende. Seks dager i uka. Tre om dagen, tre om natta. 12 timer i døgnet... Ingen snakk om arbeidsmiljølov, nei...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar