For underfullt til å skjønne

Igjen må jeg gjøre Davids ord til mine: ...for underfullt til å skjønne. (v.6 i Salme 139) Så velkjent salme - og likevel så utfordrende om hvem Gud er, hva han er: Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. (v.2-4) At i alt hva jeg er, så er Herren nærværende. Enten jeg vil eller ikke. Enten jeg aksepterer det eller ikke. Gud er Gud. Som David skriver: Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, er de talløse som sand (v.17 og 18) Eller sagt på en annen måte: Like fåfengt å komme til veis ende i forståelsen av hvem Gud i alt sitt vesen er som å telle sandkorn. Som det er like viktig å holde fast på: For så har Gud elsket verden... 

------------------------------------------------------------------------------

Synskontakten vår i Jelenia Gora, svaksynte Robert, sliter med puste-/lungeproblemer. Han ber om forbønn og helbredelse...