Et Åndens menneske?

Er jeg født på ny, har jeg også fått en ny Ånd. 1. Kor. 2.12: Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Men INGEN automatikk i at Ånden slipper til. Slik skrev Paulus til Korinterene: Likevel kunne jeg ikke tale til dere, brødre, som til mennesker som lever ved Ånden. Jeg måtte tale som til mennesker slik de er av naturen, som til umodne kristne. (1.Kor. 3.1) Etter at han først i kapittel 2 sterkt presiserer hvor avhengige vi er av Ånden i vår åndelige vekst: For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud (v.10-11) Ja, også: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.  (v.14) Være et Åndens menneske...