Når ber jeg inderlig? Bare når jeg blir presset helt opp i et hjørne? Skriften forteller også om inderlig bønn i noen fortvilte situasjoner. Som:
Herre, da ropte jeg til deg, inderlig bad jeg til min Gud. (Salme 30.9) Hvorfor?
Herre, i din nåde satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, og jeg ble grepet av redsel. (v.8) Ja, også om Jesus:
Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig... (Luk. 22.44) Og om Peter da Herodes ville mishandle han:
Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. (Ap.gj.12.5) En engel reddet Peter.
Men jeg må også ta med Salomo. Da han innviet templet. Gud sa til han:
...Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg (1.Kongeb. 9.3)
Jeg må tenke igjennom på nytt: Hva ligger meg slik på hjerte, hva skulle ligge meg slik på hjerte at det blir inderlig bønn?
---------------------------------------------------------------------
Nettopp i går fikk jeg en inderlig anmodning om forbønn. Om et menneske som sliter med sterk depresjon. Den beskrives slik: Hun ser ikke noe lys i enden av tunnelen. Jeg tror ikke en gang hun har funnet tunnelen.
La oss be - inderlig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar