Salme 71 gir meg mye innsikt i det å tro. Kanskje er den også et svar til den som sukker: - Hadde det vært så enkelt... For forfatteren av Salme 71 var det ikke enkelt. Det mente også omgivelsene: «Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Han har ingen som berger.» (v.11) Selv sukket han: Gud, vær ikke langt borte fra meg! Skynd deg å hjelpe meg, min Gud! (v.12) Ja, også slik: ...la meg aldri bli til skamme! Fri og frels meg i din rettferd, vend øret til meg og berg meg! (v.1 og 2) Mye fortvilelse.
Likevel sier han: Herre, Gud, du er jo mitt håp (v.5) Min munn er full av lovsang til deg (v.8) Hver dag skal jeg fortelle om din rettferd, om dine gjerninger til frelse... (v.15) Midt i spenningen mellom fortvilelse og håp hadde han sitt fokuspunkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar