Er jeg så blassert, ja så fascinert av menneskelig kunnskap at dette hindrer meg i å se Guds storhet? Hans underfulle verk. Spørsmålet kommer når jeg leser Job 36.27: Han drar vanndråper opp til seg og lar regnet strømme fra himmelhavet. Mer vakkert kan naturens kretsløp neppe beskrives. Mens Elihu, en Jobs venner konkluderte enkelt: Se Gud er høy, vi forstår han ikke (v.26) ser jeg alt hva vi nå vet lett overskygger dette som også var David fasciansjon: Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk (Salme 19.2) Eller han selv: Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. (Salme 139.14)
At uansett hvor mye vi vet, så står Gud bak. Han er designeren. Han er iverksetteren. At konklusjonen derfor bare kan bli: Underfulle er dine verk (Salme 139.14) Derfor også: Stans og innse at jeg er Gud! Jeg er opphøyet over folkene, opphøyet på jorden. (Salme 46,11)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar