Vedkjenner jeg meg dårskap?

Hvilke flokk vil jeg høre hjemme i? Her? Men det som går for å være uforstandig i verden... Det som regnes som svakt i verden... Det som står lavt i verden... Det som ingenting er... (1.Kor. 1.27-28) Hvorfor? ... det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe. (v.28) Ja, hvorfor skriver Paulus slik? Vanskelig å lese 1.Kor. 1.17-30 som annet enn et svært sterkt oppgjør med menneskelig stolthet - denne tilliten til at menneskelig visdom klarer alt og troen på at jeg som menneske kan hamle opp med eller overse Gud og hans forståelse av meg som menneske og hans tilbud om frelse: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft (v.18) Tar jeg dette til meg, erkjenner jeg også at jeg er en synder som trenger frelse. At jeg ikke kan nærme meg Gud den hellige uten via veien om å tro på Jesus og hans forsoningsverk på korset... Jeg går for denne dårskapen...

--------------------------------------------------------------------------

Mens vi er i Polen, møter vi noen utfordringer. Som denne - klikk inn: - Tåler ikke åsynet av sine barn Håper dere leser og tar med i forbønn hva jeg forteller om....