Modig og sterk

I dag har jeg fått en påminnelse om å være på offensiven. Og å få meg første del av det verset som sier: ... Han slipper deg ikke og svikter deg ikke. (5.Mos.31.6)
Jeg ser at det er lettere å ta med seg denne siste delen enn første delen. Spesielt når det kan være litt kladdeføre...
Første del lyder slik - heller ikke helt ukjent: Vær modige og sterke! Vær ikke redde, og la dere ikke skremme av dem! For Herren din Gud går med deg.
Igjen slår det meg dette Herrens enten/eller.
Også når jeg igjen tenker igjennom et ord som jeg ofte vender tilbake til:
For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. (2.Tim.1.7)
En Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet handler. Kjærligheten er modig og sterk.
Samtidig får jeg også med meg et ord til meg når jeg er i en "bølgedal": Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. (2.Tim 2.13)