Hvis jeg ikke vil snakke om synd og erkjenne den realiteten at dette gjelder for meg personlig som for alle andre, ja, da ramler bunnen ut av påskefeiringen min.
At ståa rett og slett er dette smertelige som Rom 3,23 beskriver: ...for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Uten tapt herlighet kan jeg ikke være i hans nærvær.
Med dette utgangspunktet blir det dessto mer enestående å erfare hva Paulus skriver om i 2.Kor.5.21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.
Korset.
En rettferdighet som også gir meg anledning til være i Guds nærvær.
Derfor blir jeg også ett med den lengselen som Salme 119.41 beskriver: Herre, la din miskunn og frelse komme til meg etter ditt ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar