I går da jeg leste Palmesøndagtekstene slo det meg at det er lett å overse at Palmesøndag for Jesus var mer enn palmegrener og hyllest.
Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! (Matt. 21.9) var bare første biten.
Neste var adskillig mer dramatisk.
Etter ankomst til Jerusalem gikk han inn på tempelplassen og markerte sterkt at hans syn på tilbedelse var en annen enn det tradisjonen hadde skapt:
Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» (v.12-13)
For meg grodde det fram spørsmål: Vil jeg også følge Herren når han tar oppgjør med forståelser skapt av tradisjon framfor troskap til han? Når han stiller seg i sterk og handlekraftig oposisjon til rådene føringer? Fortsatt hylle han?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar