Igjen får jeg denne påminnelsen som også David forteller om: Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut. (v.4, Salme 139) Herren kjenner meg ut og inn. Han kjenner hver enkelt av oss ut og inn. Ingen ting er sjult. Hva vi gjør. Hva vi trenger. Fortsatt trenger jeg denne gode påminnelsen. Som verset fra Matteus 6 også blir en påminnelse om bønn som relasjonsbygging. Farsrelasjonen. Leve så nær Herren at jeg får hans forståelse for hva jeg aller mest trenger. Hva han vet om meg. Få hans perspektiv på livet mitt. Framfor mitt atskillig smalere perspektiv...
----------------------------------------------------------
Håper at jeg da er i godt gjenge igjen... Polenturen som nettopp er bak meg ble denne gangen mer travel enn jeg helst liker. Tiden strakk ikke til, til alt hva jeg ønsket - som å by på noe av det jeg får fra Herren via Vannhullet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar