Ei strofe i Salme 130 får meg til å stoppe opp: Men hos deg er tilgivelsen; derfor må vi frykte deg. (v.4) Mellom disse to setningene er det en spenning som forteller meg noe om alvoret i og omfanget av Guds tilgivelse. Som nettopp verset før uttrykker: Hvis du vil gjemme på syndeskyld, Herre, hvem kan da bli stående? (v.3) Hvor hjelpeløs jeg er som menneske i møte med den hellige om tilgivelsen ikke var der. Som jeg skjønner mer av spennet mellom den hellige og synderen, skjønner jeg også mer av tilgivelsen omfang og verdi. Med håp om at dette gir tilsvarende vekst i min Gudsfrykt. Frykte og elske...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar