Mye tyder på at jeg gjør noe galt om om jeg tenker "stakkars meg", "stakkars deg" når livet byr oss på bratte bakker, når Jesustroen utfordres. Eller hvordan skal jeg ellers forstå:
Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. (Jakob 1.2-3) Paulus skriver tilsvarende i 2.Kor. 1:
Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. (v.4) Ut fra dette skjønner jeg to ting: På samme måte som noen bratte bakker gir joggeren i meg mer kondis, trenger jeg også noen trostyrkende bratte bakker i mitt kristenliv. Med to formål: At jeg selv får styrke og så blir beredt til å hjelpe andre. Det jeg selv får og opplever, gjør meg i stand til å hjelpe andre som sliter. Jeg får selv en robust tro og kan hjelpe andre til robust tro.
----------------------------------------------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar