Ja, mer enn det: Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: «Abba, Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. (Rom.8.15-16)
Dette forstår jeg bare om jeg får med meg datidens familierelasjoner: Far var patriarken, slektslederen, den svært respekterte, mens Abba uttrykker nærhet, intimitet: Pappa. Da blir det mye mening i "Roper Abba Far". Unger roper på pappa. Den nærheten har jeg til Gud.
Kanskje litt forenklet om "Abba, Far", men: Far blir den Hellige, Abba den Kjærlige. Hva Gud forener gjennom Jesus: Hellighet og kjærlighet.
---------------------------------------------------
I Ly bloggen med nytt fra arbeidet har vært litt stille de siste dagene...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar