Igjen har jeg - etter å ha lest et par av kapitlene i Andre Krønikerbok - måttet spørre meg selv: - Hvorfor opplever jeg det ukomfortabelt å snakke om synd? Om omvendelse? Det aller mest sentrale.
Salomo er som resten av Bibelen helt konsekvent i sin oppfatning av ståa: – for det fins ikke noe menneske som ikke synder (6,36)
Derfor skriver Paulus: ...for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. (Rom. 3,23)
Skilt fra Gud! Uten fellesskap med han. Alvoret i Guds hellighet.
Salomo som Jesus selv har en resept: Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender om fra sin onde ferd, så vil jeg høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land (7,14)
Jesus startet sin gjerning ved å forkynne: Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet (Mark. 1.15)
Kortformen kjenner vi godt: For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3.16)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar