Er det fordi jeg er slik litt forsiktig norsk? Eller er det fordi jeg trenger et enda klarere syn for Herrens storhet?
Salme 98 og 100 får fram spørsmålet. Begge proklamerer: La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden! (98,4 og 100,1)
Utgangspunktet er Herrens omsorg for Israel. Etter Jesus inntreden i historien er det enda større grunn for hyllingsrop: Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. (Ef. 2,4-5)
At dette bare griper sterkere og sterkere fatt i meg. At trøkket i lovsangen og begeistringen min bare øker. At en hver anledning som byr seg, følger resepten i Salme 98: Bryt ut i jubel og lovsang!(v.4) Og at det fortsetter som Salme 100 beskriver: Tjen Herren med glede, kom fram for ham med fryd! (v.2) Mer trøkk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar