Kanskje klarer jeg å fornemme noe av dette Jesaja opplevde i møtet med Guds hellighet: De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.» Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper... (6,3-4)
I hvert fall hjelper disse versene meg til å forstå mer av dybden i et par andre velkjente vers: Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. (Rom. 3,22-23)
Dette var hva Jesaja erfarte. Avstanden mellom seg selv og Guds herlighet.
Da blir det mye mening til dette verset fra 1.Tim.1: For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge for alle. (v.5-6)
Eller som salmeforfatteren Christian Richard skriver ”Du en frelser, jeg en synder, du med nåden, jeg med skammen, å, hvor vi dog passer sammen”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar