Jeg kommer ikke utom. Igjen er jeg berørt av denne spenningen jeg finner i Salme 119. Denne vekslingen mellom en begeistret troens trygghet, lovsangen og det bekymrede klageropet. I frodige og talende bilder: Som v. 162: Jeg gleder meg over ditt ord, lik en som fører bort stort bytte. Trenger ikke være jeger for å se begeistringen i dette bildet.
Noen vers før og noen vers etter er tonen en helt annen: Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov. Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter ditt ord! (v. 153 og 154) Litt senere enda sterkere: La mitt klagerop komme fram for deg, Herre, gi meg innsikt etter ditt ord! (v. 169)
Uansett: For salmisten ligger nøkkelen i å få Ordets innsikt. Som overgår alt. Der er han usedvanlig tydelig: Summen av dine ord er sannhet (v. 160) Derfor sier han også: I mitt sinn tar jeg vare på dine lovbud, ja, jeg elsker dem høyt. (v. 167) Redingen når det ter seg slik: Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud. (v. 176).
----------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar